Forsvarssjefen om folket og Forsvaret

Allmenn verneplikt, naturkatastrofer og pandemi. Forsvarssjefen mener det aldri har vært viktigere at forholdet mellom folket og Forsvaret er godt.

Den 17. august 2020 tok general Eirik Johan Kristoffersen offisielt over som Norges forsvarssjef. Hans operative tjeneste er omfangsrik, med erfaring fra Hæren, Forsvarets spesialstyrker, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Heimevernet og betydelig innsats i internasjonale operasjoner. Nå står nye utfordringer for tur. 

Betydningen av tillitt

Etter et knapt halvår i stillingen, har forsvarssjefen lagt mange krevende arbeidsdager bak seg. Kvelden før vi snakket med Kristoffersen hadde han vært i Gjerdrum for å overse Forsvarets innsats i redningsaksjonen etter det omfattende kvikkleireraset som tok 10 menneskeliv. Samtidig står Norge overfor en pandemi, og kampen mot den usynlige fienden vil fortsette å prege landet i tiden fremover. I usikre tider mener Kristoffersen at tilliten i samfunnet er helt avgjørende.

– Historisk sett er nasjonens styrke at det er stor tillit mellom folket, de som utøver makten og beslutningstakere. Denne treenigheten er avgjørende for at en nasjon skal være sterk.

Kristoffersen påpeker at vi ikke må ta for gitt tilliten vi har her i landet.

– Det er tilliten som gjør oss godt rustet til å møte det uforutsette. Dette har vi sett nå under pandemien. Vi stoler på myndighetene våre og vi følger myndighetenes råd. Tilliten er avgjørende og der har Folk og Forsvar en viktig jobb å gjøre.

Med et forsvar basert på totalforsvarskonseptet mener forsvarssjefen at det er helt nødvendig at folket engasjerer seg i Forsvarets virke.

– Totalforsvaret betyr at det ikke bare er Forsvaret alene som skal forsvare landet – det er hele Norge som skal forsvaret Norge. Om folket ikke vet hva Forsvaret kan gjøre og ikke kan gjøre, og hvordan totalforsvarskonseptet fungerer, så er vi svakere enn hvis folket er opplyst.

Aldri vært viktigere med informasjonsformidling

Men det er ikke bare totalforsvarskonseptet som gjør det viktig at folket er opplyst om Forsvarets rolle i samfunnet. For Kristoffersen er det særlig to endringer som har økt behovet for sikker og god informasjonsformidling om Forsvaret: innføringen av allmenn verneplikt og at færre innkalles til førstegangstjeneste.

– Vi har en stor del vernepliktige som ikke har møtt Forsvaret, og snart vil mange heller ikke ha kontakt med Forsvaret gjennom familietilknytning.

Vi står dermed potensielt overfor en situasjon der større deler av befolkningen ikke lenger vil ha personlig kjennskap til Forsvaret. Forsvarssjefen mener at Folk og Forsvars informasjonsarbeid om Forsvaret derfor aldri har vært viktigere.

– Vi må sikre oss at folket vet om Forsvaret, hvilken rolle de selv har og hvilken rolle totalforsvaret har i forsvaret av Norge.

I dette arbeidet blir det særlig viktig å nå ut til de unge.

– Det jeg liker veldig godt med Folk og Forsvar er det at dere engasjerer ungdommen. Ungdommen er fremtiden vår. Det er der vi må starte.

Samhandling på tvers

At det ikke er Forsvaret alene som skal forsvare landet, men hele Norge, er nærmest blitt et mantra for Kristoffersen. I totalforsvarskonseptet har organisasjonslivet en sentral rolle.

– Organisasjonslivet i Norge er en kjemperessurs som vi må ta godt vare på.

Frivillighetens rolle er imidlertid ikke ny. Men forsvarssjefen mener imidlertid ikke at rollen til organisasjonslivet har blitt mindre viktig med årene.

– Det er en rekke frivillige som vil melde seg i en krisesituasjon. Å ha et organisasjonsliv som er godt koordinert er en veldig bra måte å kanalisere frivillig innsats på. Men vi ser også i det daglige hvor viktig organisasjonslivet – med alt fra idrettslag til søk og redning, til frivillige brannmannskap – er for driften av Norge.

Fremtiden for Norges forsvar

At totalforsvaret er en bauta i det norske forsvaret er det ingen tvil om, men hvordan Forsvaret skal se ut er derimot et hett diskusjonstema. Særlig har det vært mye diskusjon om den siste langtidsplanen. Forsvarssjefen ønsker engasjement om Forsvaret, og at planen har bredest mulig politisk forankring. Han synes det er positivt at det har vært en lang debatt om langtidsplanen. I tillegg var det særlig én ting som gledet forsvarsjefen stort.

– Det som var spesielt positivt med årets langtidsplan var at den ble lagt frem samtidig som Samfunnssikkerhetsmeldingen. Det at vi ser Forsvaret og samfunnssikkerheten så tett sammen som vi har sett i denne langtidsplanen er egentlig nytt, men burde være en selvfølge.

Kristoffersen tenker tilbake på da terroren traff Norge i 2011, og trekker frem 22. juli-rapportens budskap om at ressursene måtte koordineres bedre. Han mener vi nå har en langtidsplan som legger opp å se samfunnssikkerhet og Forsvaret i et bredere perspektiv.

– Vi vet aldri hva vi blir utsatt for, og vi blir ofte overrasket. Da må vi sikre oss at ressursene møtes.

En forsvarsjef for vår tid

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har beskrevet Kristoffersen som «en forsvarssjef for vår tid». Vår tid er imidlertid langt fra ukomplisert. Internasjonalt samarbeid er under press, så vel som stabile demokratier. At koronapandemien snudde verden på hodet, har heller ikke gjort situasjonen mer oversiktlig. Det er derfor fristende å høre hva forsvarsjefen for «vår tid» mener vil være de største sikkerhetspolitiske utfordringene de neste ti årene.

– Den største og mest opplagte for meg som forsvarssjef er dessverre det faktum at militære konflikter ikke er noe som tilhører fortiden. Militære konflikter er fortsatt en realitet i verden. Vi må ha et forsvar som er god på sin primærfunksjon: forhindre krig gjennom et sterkt forsvar, en sterk allianse og gode venner.

I tillegg påpeker forsvarssjefen at vi ikke kan se vekk fra den digitale utviklingen, mer konkret grenseoverskridende trusler i cyberdomenet.

– Utviklingen går mot å bli mer og mer digital, og med digitalisering oppstår det nye sårbarheter.

Kristoffersen påpeker at E-tjenesten vil utvikle seg og kunne avdekke nye trusler, men understreker at hele samfunnet må delta i arbeidet med cybersikkerhet. Han berømmer satsningen og utbyggingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) cyberkoordineringssenter, og mener at det tverrfaglige arbeidet rundt cyberdomenet vil være helt avgjørende for Norge.

Fremtidens utfordringer

Men det sikkerhetspolitiske bildet er komplekst, og strekker seg fra det digitale rom til det mest fysiske vi har: klima. Forsvarssjefen mener klimaendringene vil skape nye sårbarheter og utfordringer.

– Vi må være forberedt på at det vil være endringer i klima fremover, og vi må finne ut av hvordan vi som samfunn skal takle det. Det gjelder alt fra overnasjonale utfordringer som endring i befolkningsmønstre, til naturkatastrofer. Alt som kommer som en følge av klimaendringer, som smeltingen av isen på Nordpolen, til tørke og flom og andre hendelser vil påvirke Norge.

Det er ingen tvil om at utfordringene er store, men som forsvarsjefen påpeker så vil ikke utfordringene forsvinne ved at vi ikke snakker om det eller forbereder oss på dem. Selv 70 år etter opprettelsen står Folk og Forsvars formålsparagraf om fred, frihet og demokrati derfor like støtt.

– At vi fremdeles har fred, frihet og demokrati i Norge skal vi ikke ta for gitt. Vi må ikke tenke at det kom gratis, for det gjorde det ikke.