Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet er en viktig samfunnsressurs i krig, så vel som i krise. Dersom det verst tenkelige skulle skje, og kapasiteten på norske sykehus blir sprengt som følge av dagens koronakrise, er Forsvarets sanitet beredt på å bistå den sivile beredskapen.

Av Vilde Wetteland Stoa

En pasient blir klargjort for røntgen av Forsvarets sanitet (FSAN) i Role 2 Enhanced feltsykehus under øvelse Føniks 2019 ved Sessvollmoen Garnison. Foto: Johanna Garli / Forsvaret

Forsvarets sanitet (FSAN) ble etablert på «utefronten» under Den andre verdenskrig, nærmere bestemt i London i 1941. Under mottoet «helse for stridsevne» har Forsvarets sanitet siden krigen vært med på de aller fleste internasjonale operasjoner som Det norske forsvaret har deltatt i. Kanskje mest kjent er feltsykehuset under Koreakrigen, Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), fra 1951-1954.

Den 1. april 2020 ble helsepersonell fra Forsvarets sanitet deployert til Afghanistan. Norge skal lede, organisere og drifte et militærsykehus på flyplassen i Kabul i 18 måneder fremover. Samtidig understrekes det at dette bidraget ikke går på bekostning av Forsvarets evne til å bistå norske helsemyndigheter under koronapandemien, dersom det skulle bli nødvendig.

Forsvarets sanitets kapasiteter

Forsvarets sanitet er den overordnede sanitetsorganisasjonen i Forsvaret. FSAN er både øverste sanitetsfaglige myndighet i Forsvaret og styrkeprodusent av sanitetstjenester. Sjefen for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt, har fagmyndighet for sanitets- og veterinærvirksomheten i Forsvaret, og er rådgiver for forsvarssjefen innen sitt fagmyndighetsområde. Forsvarets sanitet har sitt hovedkvarter ved Sessvollmoen leir i Ullensaker kommune, men har også virksomhet i Oslo, Bergen samt landets større militærleirer, totalt 26 lokasjoner.

Med sanitet menes all virksomhet som skal sikre eller gjenopprette helsemessige forhold, slik at stridsevnen ivaretas. FSAN sin hovedoppgave er å tilrettelegge for at operative sjefer kan gjennomføre sine oppdrag med minst mulig begrensning fra sykdom eller skade. Helsepersonellet er enten fast ansatt i Forsvaret eller ansatt på beredskapskontrakter. Personellet arbeider eller hospiterer i det sivile helsevesenet, slik at de opprettholder sin faglige kompetanse.

Forsvarets sanitet er høyt kvalifisert til å bevare og opprettholde stridsevnen. Forsvarets veterinærtjeneste, som er underlagt FSAN, gjør også en svært viktig jobb. De skal for eksempel påse at det ikke er spredning av bakterier i vannforsyning eller at andre tilsynelatende banale problemer kan bli en utfordring for landets samlede stridsevne. Sanitære forhold og hygiene er kanskje særlig viktig når man er i felt. Da bor soldatene tett sammen og sykdom kan spre seg raskt.

Forsvarets feltsykehus er svært mobile og modulbaserte, noe som gjør at Forsvaret kan skreddersy og tilpasse dem etter behov. Det norske forsvarets feltsykehus er såkalte «Role 2 Basics», som består av syv kjernemoduler. Her inngår ledelse, akuttmottak, kirurgi, diagnostikk med røntgen, intensiv, pleieavdelinger samt logistikk med sterilisering og farmasi. Sykehusene har nødvendig utstyr og personell til å fungere som et lite akuttsykehus. Oppsettet av et komplett sykehus tar mellom to og tre timer, og det tar mellom to til fire timer å forberede og klargjøre forflytting av sykehuset.

Forsvarets sanitet og koronakrisen

Forsvaret gjør seg i disse dager klare til å ta imot store mengder rekrutter fra hele landet, og flere av forsvarets avdelinger har hatt innrykk allerede. Testkapasitet og kontroll på eventuell smitte vil være ekstremt viktig. Flere kommuner har ytret skepsis til at Forsvaret fortsetter driften som normalt med det som virker som sporadiske tiltak. Likevel er det verdt å understreke at Forsvaret har god erfaring med å hindre smittespredning. Forsvarets soldater bor, arbeider og lever tett sammen. Et enkelt utbrudd av omgangssyke kan i verste fall sette hele avdelinger ut av spill.

Alle rekrutter som ankommer KNM Harald Haarfagre testes for COVID-19 av Forsvarets Sanitet. Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Forsvaret så seg imidlertid nødt til å avlyse årets NATO-øvelse med mottak av flere soldater fra allierte. Dette var et effektivt tiltak for å beskyte både egne og allierte, og sørge for maks stridsevne også under krisen. 

Koronapandemien gjør at helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer. Dette har ført til at myndighetene har utarbeidet en ny forskrift til bistandsinstruksen. Bistandsinstruksen gjelder bistand fra Forsvaret til sivile aktører, og den nye forskriften omhandler bistand til aktører med ansvar for samfunnssikkerheten under koronapandemien. Den nye forskriften vil forenkle bistandsprosedyrene, og gjøre det mer effektivt for Forsvaret å hjelpe myndighetene under dagens krise.

Forsvaret kan støtte sivile helsemyndigheter med tilgjengelige ressurser ved behov, og kun dersom sivilsamfunnet ikke har kapasitet til å håndtere situasjonen selv. Ved en pandemi, slik som den pågående korona-pandemien, skal anmodning om bistand fremmes via Helsedirektoratet til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Forsvaret har allerede informert myndighetene om alt tilgjengelig materiell de besitter, blant annet smittevernsutstyr. Obersløytnant Ivar Moen ved FOH informerer Folk og Forsvar om at det er god dialog mellom forsvaret og sivile myndigheter, og at Forsvaret forholder seg til de etablerte rutiner for støtte til sivilsamfunnet.

Forsvaret har siden utbruddet at viruset bistått på ulike måter, blant annet med å bistå politiet med grensekontroll mot Sverige og Finland, evakuering fra Svalbard til fastlandet og utlån av militær infrastruktur på flyplass. Se hele oversikten her. Forsvarets sanitet har daglig kontakt med norske helsemyndigheter. Når det gjelder sanitetsstøtte har Drammen sykehus fått teltmateriell som brukes som et såkalt triage, altså der hvor helsepersonell prioriterer behandling av pasienter basert på alvorlighetsgraden i deres medisinske tilstand. I tillegg har Bærum sykehus fått støtte til en større sykehuskapasitet mens Sjøforsvaret støtter Haukeland Sykehus med telt til fremskutt mottaksenhet.

Ifølge Folkehelseinstituttet er vi fortsatt i startsfasen av virusutbruddet, og det er usikkert hvor mange som kan komme til å trenge behandling på sykehusene i månedene som kommer, og om sykehusene har kapasitet til å håndtere dette. I Sverige har Det svenske forsvaret bistått nasjonale myndigheter med feltsykehus i Stockholm-området for å kunne avlaste de nasjonale sykehusene, med plan om å ta imot opptil 600 pasienter. I 2014 evakuerte Forsvarets sanitet ebola-smittede nordmenn fra Vest-Afrika. Det kan tenkes at slike kapasiteter også kan bli brukt under dagens virusutbrudd.

Deployering til Afghanistan

Heising av det norske flagget utenfor sykehuset med norsk- og amerikansk militær personell under den offisielle markeringen av at Norge tar over ledelsen av det flernasjonale sykehuset i Kabul. Foto: Forsvaret

Selv om den pågående pandemien oversvømmer nyhetsbildet vårt, så er ikke de tradisjonelle sikkerhetsutfordringene Norge står overfor borte. Dette så vi tydelig i startfasen av krisen, da russiske jagerfly fløy inn i norsk luftrom og helt ned til Stavanger-området og videre mot Englands territorialfarvann. Dette illustrerer viktigheten av at Forsvaret evner å være virksom selv om store deler av det resterende samfunnet er hjemme. 

Forsvarets sanitet, slik som Forsvaret for øvrig, er på beredskap for å støtte samfunnet under koronakrisen. Likevel er de i hovedsak ment å ivareta norske og allierte soldater – også i utenlandsoperasjoner. Derfor ble 26 norske sanitetssoldater deployert til Afghanistan den 1. april. I en 18 måneders periode skal den norske sanitetsstyrken lede, drifte og ha ansvaret for feltsykehuset ved Hamid Karzai Internasjonale flyplass utenfor hovedstaten Kabul. Det er også et norsk kirurgisk team på plass. Her skal sanitetssoldatene sørge for at norske soldater så vel som resten av NATO-alliansens styrker får nødvendig behandling ved skade og sykdom. 

Det er stor bekymring for koronaspredning til Afghanistan og Kabul-området. Landet grenser til Iran, et av landene som har hatt flest dødsfall grunnet koronapandemien. Tusenvis av afghanske flyktninger har daglig forlatt Iran og vendt tilbake til Afghanistan i frykt for viruset, og med lite kontroll på grensen er det lett for at smitten sprer seg fra nabolandet. Hittil er i underkant av 1000 registrert smittet, og 33 bekreftet døde, men som det ofte er i konfliktfylte land, så er trolig mørketallene store (les mer her).

Det norske oppdraget er en del av Norges NATO-forpliktelser, og koronasituasjonen endrer ikke dette. Det norske forsvaret har soldater utstasjonert i mange utenlandsoperasjoner, og henter ikke hjem soldatene grunnet pandemien. Så lenge vi har soldater i utenlandstjeneste trengs saniteten for å opprettholde soldatenes stridsevne. Det er likevel ikke slik at tilstedeværelsen i Afghanistan forhindrer Forsvarets sanitet å kunne bistå det norske samfunn dersom de blir etterspurt. Både helsepersonell, utstyr og sykehustelt står på beredskap dersom helsemyndighetene skulle trenge det.

Publisert 27. april 2020
Print Friendly, PDF & Email