Finnmarksløpet – En test av beredskapen i nord!

I Norge har vi mange store idrettsarrangementer, men det er få som er så omfattende som Finnmarksløpet. Her konkurreres det over store distanser i alle slags vær- og føreforhold. Folk og Forsvar har vært i Finnmark og snakket med hundekjører Harald Tunheim og rennleder Rita Hallvig om Finnmarks største idrettsarrangement og beredskapen som må være på plass for at man skal ivareta sikkerheten på best mulig måte.

Av Victoria Ramm Henriksen

De fleste kjenner kanskje til trekkhunden Balto som oppnådde legendestatus vinteren 1925 under serumløpet til Nome i Alaska. Serumløpet, som senere også har blitt kalt «Kappløpet med døden» og «the great race of mercy», var en stafett med sledehunder som gikk til byen Nome for å forsyne det lille samfunnet med etterlengtet difterimedisin etter et voldsomt sykdomsutbrudd. Serumløpet har senere inspirert Iditarot som er verdens lengste hundeløp.

Foto: Kjell O. Brun

Finnmarksløpet, som er Norges svar på Iditarot og Europas lengste hundeløp, finner sted i perioden 8. -17. mars i vårt nordligste fylke. På tross av at hundesleder ikke lenger brukes som et transportmiddel i dag, er løpet en stor og viktig begivenhet i Finnmark og involverer mange mennesker i hele seks kommuner. Løpet samler i år 134 deltagere fordelt på de tre klassene; langdistanse på 1209km, samt en klasse på 567km og en juniorklasse på 200km. I juniorklassen kan deltagere stille fra det året de fyller 15 år og ut det året de fyller 18 år. Deltagerne har også med seg hjelpere, såkalte handlere, og løpet tiltrekker seg flere skuelystne tilskuere. I tillegg er hvert sjekkpunkt bemannet av de om lag 400 frivillige. Det er en stor beredskap knyttet til gjennomføringen av løpet, men før vi tar en nærmere titt på denne beredskapen er det på sin plass å se litt nærmere på løpets historie.

Finnmarksløpets historie

Snart kan Finnmarksløpet feire sitt 40 års jubileum. Løpet ble første gang arrangert i 1981, da med kun tre spann på startstreken. Hundesporten var i sin spede begynnelse, det var få regler og hundekjørerne var ute på egenhånd og på eget ansvar. Etter hvert som årene gikk vokste interessen for løpet og i dag ser vi at hundesporten interesserer og engasjerer tusenvis av publikummere fra både inn- og utland. Etter hvert som årene gikk økte også antall deltagere og allerede i 1985 ble det innført to klasser. I 2001 ble Finnmarksløpet AS etablert og fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert. Løpet gikk da fra å være et lite sportsarrangement for de spesielt interesserte til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement. Fra 2009 har også NRK hatt daglige sendinger fra løpet og interessen har eksplodert. NRKs sendinger har i snitt 400 000 seere og nettsiden har nesten én million besøkende når arrangementet foregår. GPS-tracking av deltagere og live-overføringer fra web-kameraer har mye av æren for den økte interessen.

Utfordringer og beredskap

Finnmarksløpet går over seks kommuner: Alta, Kautokeino, Karasjokk, Tana, Nesseby og Sør-Varanger. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik kunngjorde også høsten 2018 at et samlet politisk Finnmark ønsket bevilgninger til arrangementet over Statsbudsjettet. Rennleder Rita Hallvig forteller at på tross av lang erfaring med gjennomføring av løpet er det mye sikkerhet som skal på plass. Først og fremst gjelder dette samtaler med alle de involverte kommunene i forkant, blant annet for å få på plass løyper som ikke kommer i konflikt med lokalbefolkning og rein-eiere. Finnmarksløpets ledelse samarbeider også tett med Finnmark politidistrikt under hele løpet og det lokale utmarkspolitiet (tidligere rein-politiet) er særlig involvert i løpets startsfase og ut første helgen. I tillegg bruker man lokale kjentfolk til å legge opp løypene.

En frivillig leder et spann. Foto: Kjell O. Brun

I løpets startfase er det mye som kan gå galt, særlig på grunn av det høye antallet tilskuere i Alta. Da er det ekstra mannskap tilstede for å sørge for sikkerheten. En gruppe på tre menn fra Finnmarksløpets Rescue Team som til daglig jobber i SNO (Statens Naturopsyn i Vest-Finmark) er da tilstede, disse følger spannene med snøscooter frem til utøverne når vannet Jotka, og etter dette står de på en times beredskap dersom noe skulle skje i Vest-Finnmark. Løpets arrangører har også et tett samarbeid med politiet og lokale Røde Kors avdelinger. I Øst-Finnmark har løpets arrangører et uformelt samarbeid med Forsvaret stasjonert i Sør-Varanger. I Pasvikdalen er det blant annet en del veikryssinger, og dersom Forsvaret har tid stiller de gjerne opp som en ekstra beredskap. Det har også vært tilfelle at en skadet utøver ble hentet ved hjelp av forsvarets beltevogner.

Sammensettingen av utøvere har endret seg over tid. Tidligere var det mye friluftsfolk som var vant til vær og vind, mens det nå er flere idrettsfolk som gjerne ikke er like vant til forholdene på Finnmarksvidda. Utøverne har med seg nødrasjon slik at de skal kunne klare seg opptil 48 timer, dersom de blir værfast. Det tar tid å hente ut folk, og på tross av et stort støtteapparat kan det gå opp mot 24 timer, avhengig av vær og vind. For juniorklassen er sikkerheten enda mer skjerpet. Her følges utøverne av scootere og mentorer, mens de øvrige langdistanseklassene kjøres på eget ansvar. Dersom værforholdene blir for ille, kan arrangørene velge å fryse løpet. Men varierende vær, vind og føreforhold er en del av idretten. Noen av deltagerne er mer vant til vind enn andre, og har da hunder som også takler slike forhold bedre, dette skal belønnes. Løpet belager seg på at utøverne tar selvstendige vurderinger og dersom løpere blir værfaste må også redningsapparatet ta vurderinger på om det er trygt å hente dem ut. Også hundene har egen beredskap, og man har satt opp flere tiltak for å unngå spredning av smitte mellom de ulike hundespannene. Flere veterinærer, om lag 25 stykker, er tilstede og skal sørge for at hundene har det bra. Det er jo hundene som er de virkelige idrettsutøverne, og må følgelig få god oppfølging. Rita Hallvig understreker også at Finnmarksløpets ledelse har et godt samarbeid med Mattilsynet som bistår både før, under og i etterkant av løpet for å sørge for god dyrevelferd. Mattilsynet kan også velge å komme på kontroller til utvalgte sjekkpunkt, mens løpet foregår.

Foto: Kjell O. Brun

I tillegg til det som omhandler selve gjennomføringen av løpet har Finnmarksløpet blitt en folkefest. Flere sidearrangementer med ulike kulturtilbud følger løypen. Både disse og handlerne, utøvernes hjelpere, må man også ha en beredskap på ettersom de skal kjøre lange distanser, under krevende vinterforhold, fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. For de såkalte handlerne har man fått opp rutinene for hvordan man skal inkorporere kjøre og hviletid. Blant annet er det lagt inn flere villmarkssjekkpunkter der utøverne ikke kan belage seg på støtte fra sine handlere, slik at handlerne får ekstra tid til å sove. Det er nemlig ikke bare hundekjørerne som kjenner på manglende søvn i løpet av tiden løpet foregår, det hele kan bli svært utmattende også for det store hjelpeapparatet som i løpet av uken gjør en uvurderlig innsats for at Finnmarksløpet skal kunne gjennomføres og være den store begivenheten og folkefesten det etter hvert har blitt. Vi i Folk og Forsvar gleder oss til startskuddet går og ser nytteverdien av at man får trent sivil beredskap i alle ledd. Dette vil også komme Finnmark til gode resten av året. Lykke til ønskes alle involverte, være seg utøvere, frivillige eller ansatte.

Publisert 25.02.2019

Print Friendly, PDF & Email