I 2022 tok diktatorsønn Ferdinand Marcos jr. over som president på Filippinene. Med dette gjenvant en av Filippinenes mest omdiskuterte familier makten i landet. Til tross for sine kontroversielle familiebånd har Marcos jr. oppnådd stor støtte i befolkningen, særlig blant unge.
Ferdinand Marcos jr. sin far, med samme navn, var president i landet mellom 1965 og 1986. Under sin regjeringstid erklærte han en militær unntakstilstand som gjorde ham til en nærmest eneveldig leder. Makten brukte han til å arrestere politiske motstandere, ta kontroll over domstolene og å sensurere media. Disse årene blir husket som noen av de mørkeste i landets historie. Diktatoren ble avsatt i 1986 etter massive demonstrasjoner som følge av stor misnøye i befolkningen.
Mange var derfor skeptiske da diktatorens sønn i 2022 stilte som kandidat til presidentvalget. Likevel gikk den da 64 år gamle politikeren av med valgseieren. Som nyvalgt leder uttalte han: «Judge me not by my ancestors, but by my actions». Vi tar Marcos jr. på ordet og oppsummerer hans politiske lederskap gjennom det siste året.
Økte matpriser
Under valgkampen i 2022 lovet Ferdinand Marcos jr. lavere priser på matvarer. Etter et år ved makten har resultatet blitt det motsatte. Et eksempel er at prisen på løk har økt med mer enn 700 pesos pr. kilo (tilsvarende 130 NOK), noe som førte til ulovlig løk-smugling. I dag er grønnsaken har blitt et luksusprodukt bare noen få kan ta seg råd til. Også prisen på egg og sukker har steget betraktelig.
De politiske tiltakene som har blitt innført for å forsøke å få ned matprisene og inflasjonen i økonomien, har blitt kritisert for å ha kommet for sent og vært lite treffsikre.
Fortsatt brudd på menneskerettigheter
Da Marcos tok over makten, arvet han en stor menneskerettighetskrise fra sin forgjenger, Rodrigo Duterte. Duterte innledet en brutal kamp mot narkotika, der så mange som 30 000 mennesker anslås å ha blitt drept. De fleste som døde var mennesker i fattige områder, som regelrett ble drept av det filippinske politiet, på ordre fra presidenten.
Ferdinand Marcos jr. har unngått å offentlig fordømme menneskerettighetsbruddene til den forrige administrasjonen. Til tross for at han ikke bruker den samme voldelige retorikken som Duterte, melder menneskerettighetsorganisasjoner om at drapene har fortsatt også under hans styre.
Et annet menneskerettighetsbrudd er at praksisen med «rødmerking», der personer som blir anklaget for å være kommunister kan bli utsatt for arrestasjoner eller drap, er videreført. Menneskerettighetsgrupper har også kritisert den nye presidenten for å ikke ha løslatt opposisjonspolitikere, fengslet av Duterte under hans regjeringstid.
Til tross for grove menneskerettighetsbrudd, har presidenten likevel gjort det bedre enn sin forgjenger på enkelte områder. Ett av dem er når det gjelder pressefrihet.
Tendenser til større pressefrihet
Etter at Marcos kom til makten, har landet klatret på den internasjonale pressefrihetsindeksen. Sammenliknet med i fjor har Filippinene klatret 15 plasser og er nå rangert som nummer 132 av 180 land. Dette begrunnes med at antall angrep mot journalister ser ut til å ha gått ned, og at angrepene er av mindre alvorlig karakter sammenliknet med tidligere. Selv om utviklingen har gått riktig vei, beskrives situasjonen for den frie pressen i Filippinene som alvorlig.
Offensiv utenrikspolitikk
Det som blir beskrevet som Marcos største bragd så langt, er hans måte å navigere i møte med den økende spenningen i Sør-Kina-havet. Filippinene hevder delvis suverenitet over det ressursrike og strategiske havområdet. Dermed havner det relativt lille landet i skvis mellom stormaktene Kina og USA.
Sammenliknet med sin forgjenger har Marcos hatt en tøffere retorikk i møte med Kina, som uten lovlig grunnlag krever kontroll over havområdet. Tidligere i år kalte han den kinesiske ambassadøren inn på teppet, etter at et kinesisk kystvaktskip ble anklaget for å ha pekt en «militær laser» mot et filippinsk fartøy og blendet et besetningsmedlem.
Samtidig har Marcos inngått et tettere forhold til USA. Blant annet har filippinske myndigheter gitt amerikanerne tilgang til flere militærbaser, noe som gir stormakten et sterkere fotfeste i regionen. I tillegg har Marcos styrket båndene til Japan og Australia, to av USAs allierte.
Dommen etter et år med Ferdinand Marcos jr. er blandet. Eksperter mener presidenten har lyktes bedre på den utenrikspolitiske arenaen enn på den innenrikspolitiske. Høye matvarepriser og fortsatte menneskerettighetsbrudd er bare noen av problemene han så langt ikke har løst. Samtidig har diktatorsønnen kun fullført det første av de totalt seks årene han er valgt for. Mye kan skje innen den tid.