Fasit kontrollspørsmål Den første verdenskrig

  1. Hvem var Franz Ferdinand og hva skjedde med ham?

Franz Ferdinand var tronfølgeren i personalunionen Østerrike-Ungarn. På offisielt besøk til Sarajevo 28 juni 1914 ble han og hans ektefelle utsatt for et attentat. Attentatmennene tilhørte den bosniske ungdomsorganisasjonen Mlada Bosna (Unge Bosnia). Attentatet har i ettertid blitt kjent som skuddene i Sarajevo, og kan sies å være den utløsende årsaken til Den første verdenskrig, på tross av at attentatet ikke automatisk førte til krig.

  1. Hva var Julikrisen?

Betegnelse på de krisene som oppstod i etterkant av skuddene i Sarajevo. Forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Serbia var surnet og Østerrike-Ungarn ønsket en kort og regionalt avgrenset krig mot Serbia. Etter å ha fått en "blankofullmakt" fra Tyskland, stilte Østerrike-Ungarn et ultimatum til Serbia med kort tidsfrist. En vev av allianser førte til at krigen ble en realitet.

  1. Hvilke land deltok og hva kalles de to sidene?

De allierte - eller trippelententen, besto av Storbritannia, Frankrike og Det russiske imperiet på den ene siden, og sentralmaktene som besto av Tyskland og Østerrike Ungarn på den andre. Totalt 31 land ble etter hvert direkte berørt av krigen.

  1. Hva var Schlieffen-planen?

Tysk strategi for å forsøke å unngå tofrontskrig. På grunn av geografiske plassering, mellom Russland og Frankrike som var allierte, var Tyskland svært utsatt for tofrontskrig. For å unngå en slik situasjon utarbeidet Alfred Graf von Schlieffen, i 1905, Schlieffen-planen som gikk ut på å sikre en rask seier i vest ved å ta Paris, før Russland rakk å mobilisere. Planen ble forsøkt benyttet i første verdenskrig, men feilet. Tofrontskrigen ble et faktum.

  1. Hva var forventet levetid i skyttergravene?

6 uker.

  1. Hva var de såkalte "kompiskompaniene" og hvordan kan dette knyttes opp mot begrepet den tapte generasjonen?

Finnes flere eksempler på dem, særlig i Storbritannia. I et slikt kompani kjente alle hverandre fordi de enten var fra samme landsby, skole, arbeidslag etc. Tanken var at det ville styrke moralen deres å gå til krig sammen med noen man kjente godt. Dette førte ofte til at en hel generasjon unge menn i en og samme landsby kunne omkomme i løpet av samme dag. Bare i Frankrike døde 17 % av alle unge menn mellom 15 og 25 år.

  1. Hvor mange døde på bakgrunn av dårlige sanitære forhold i skyttergravene?

Omtrent en tredjedel av soldatene ved fronten døde av sykdommer, blant annet dysenteri, tyfus, lus og kolera. Den vanligste sykdommen ble kalt skyttergravsfot og er en råtesykdom som det ikke finnes en kur mot. På grunn av de provisoriske bordellene langs fronten ble det også registrert 150 000 tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer, syfilis var særlig utbredt.

  1. Hva var julevåpenhvilen?

Julen 1914 ble det meldt om flere spontane våpenhviler langs vestfronten. På julaften og første juledag beveget det seg soldater fra flere nasjoner i ingenmannsland. De delte gaver, sang julesanger og spilte fotball. Våpenhvilen var sporadisk og høyere oppe i de politiske og militære kretser ble våpenhvilen tatt dårlig imot.

  1. Hva var spesielt med slaget i Ypres?

Det markerte starten på kjemisk krigføring i stor skala da 170 tonn klorgass ble sluppet på de allierte linjene og tok livet av 5000 soldater på kort tid. Det tyske angrepet fant sted til tross for at kjemisk krigføring var forbud i Haag-konvensjonen av 1899. Etter angrepet ble gassmasker introdusert i stor skala. Dette var det første suksessfulle gassangrepet i krigen og fant sted 22. april 1915. Frankrike brukte tåregass 12. august 1914, men gassen virket ikke på grunn av vind og regn.

  1. Hva betyr uinnskrenket ubåtkrig?

Uinnskrenket ubåtkrig vil si at fartøy senkes uten varsel. Taktikken gav ubåtene en fordel i krig, men ble ansett av mange å være et brudd på internasjonal krigføring, særlig når det gjaldt senking av nøytrale skip. Tysklands uinnskrenkede krigføring betød blant annet at alle skip som fraktet varer fra Storbritannia og Frankrike fra USA kunne bli senket uten varsel.

  1. Hvordan utartet krigen på Østfronten seg?

I motsetning til krigen på Vestfronten var Østfronten dynamisk, basert på større fremrykkinger og tilbakeslag. Den 15. desember 1917 ble fredstraktaten i Brest-Litovsk undertegnet og med dette opphørte krigen på Østfronten med tysk seier.

  1. Hva var forskjellen på Februar-revolusjonen og Oktober-revolusjonen?

De politiske forholdene i Russland hadde vært spente i årene før første verdenskrig, matmangel og generell misnøye med deltakelsen i krigen førte til store demonstrasjoner ved årsskifte 1916/1917. Disse utviklet seg etter hvert til en revolusjon. Februar-revolusjonen gikk ganske rolig for seg til revolusjon å være, å førte til at Tsar Nikolai II abdiserte. En provisorisk regjering ble utnevnt frem til neste valg, og flere anarkistiske og kommunistiske grupperinger utløste flere revolusjoner. Etter at Tyskland smuglet inn Vladimir Ilijitsi Uljanov, også kjent som Lenin, inn i Russland, med betydelige pengesummer til propagandaformål, ble oktoberrevolusjonen et faktum. Oktoberrevolusjonen gav bolsjevikene og Lenin makten i landet.

  1. Hvorfor spredte krigen seg til det afrikanske kontinentet?

De allierte fryktet tysk ekspansjon av koloniene, krigen spredte seg derfor raskt til det afrikanske kontinentet. De tyske koloniene var omringet av allierte kolonier og var i tillegg var avskåret fra forsyninger fra sjøveien, fordi de allierte hadde herredømme til sjøs. Kampene ble i stor grad utkjempet av lokale soldater på begge sider. Den tyske strategien gikk ut på å gjøre motstand så lenge som mulig for å binde allierte ressurser i Afrika og svekke dem på Vestfronten.

  1. Hva gikk slaget ved Gallipoli ut på?

Det osmanske riket gikk inn i krigen på tysk side og slaget ved den tyrkiske halvøya Gallipoli var et av de mest sentrale slagene i Midtøsten. Slaget varte fra 25. april 1915 til 9. april 1916 og ble startet ved en fransk-britisk kampanje for å erobre hovedstaden i Det osmanske riket, Konstantinopel. Hovedmålet var å få kontroll over stredet som sammen med Marmarahavet og Bosporos stedet fordi det ville kunne åpne en forsyningslinje inn til Russland. Slaget endte ved seier for Det osmanske riket.

  1. Hva var Sykes-Picot avtalen?

Sykes-Picot avtalen var en hemmelig avtale mellom Storbritannia, Frankrike og Russland om hvordan Det osmanske riket skulle se ut etter at krigen var over. Avtalen la i ettertid mye av grunnlaget for de territorielle landegrensene til dagens Midtøsten og ble i stor grad trukket opp basert på Storbritannias og Frankrikes interesser. De unaturlige grensene, som ikke tok hensyn til etniske grupper, språk, religion osv. kan være medvirkende årsak til flere konflikter utover 1990-tallet og frem til våre dager.

  1. Når sluttet Den første verdenskrigen?

Den 11.11.1918 kl 11.11 erklæres det fred mellom partene og den første verdenskrigen tar slutt.

  1. På hvilke måte kan Versailles-traktaten sies å være urettferdig?

Versailles-traktaten inneholdt et punkt som sa at Tyskland måtte ta på seg all skyld for krigens utbrudd, og Tyskland ble også ilagt enorme krigserstatninger. Så sent som i 2010 betalte Tyskland det siste avdraget. Videre endret traktaten landegrenser og satt sterke føringer på det tyske militæret. Tyskland mistet i tillegg alle koloniene sine og måtte gi fra seg store landområder.

  1. Hva var Folkeforbundet?

Den 19. januar 1919 ble Folkeforbundet grunnlagt. Folkeforbundet kan sies å være forgjengeren til FN. Ved opprettelsen hadde folkeforbundet 42 medlemmer og på sitt største var 58 stater med. Selv om den amerikanske presidenten Woodrow Wilsons ide, ble aldri USA medlem av organisasjonen. Forbundet hadde varierende suksess med håndtering av mindre konflikter på 1920-tallet, men klarte ikke å forhindre utbruddet av andre verdenskrig.

  1. På hvilken måte kan krigen sies å ha bidratt til å bedre kvinners stilling i samfunnet?

En konsekvens av at en hel generasjon unge menn og gutter måtte ut i krig, og at så mange mistet livet var millioner av kvinner måtte tre inn i arbeidslivet under og etter krigen. Dette fikk store konsekvenser for kvinnefrigjøringen og kvinners stilling både i familien og i samfunnet. Mange fikk et nytt syn på kvinners evner og muligheter, og kvinnebevegelsen ble stadig mer politisk orientert. I 1918 vedtok Parlamentet i Storbritannia en lov som gav begrenset stemmerett til kvinner. Det var blant annet strengere alderskrav for kvinner, 30 år, enn menn, 21 år.

Print Friendly, PDF & Email