Europarådet - vokteren av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat

Siden 1949 har Europarådet vært Europas ledende vaktbikkje for menneskerettigheter, demokrati og rettstat. Over 200 konvensjoner har blitt vedtatt, en europeisk menneskerettighetsdomstol har blitt opprettet og medlemstallet har økt fra ti til 47. Likevel ser vi i dag at verdiene den skal beskytte er under press i Europa. Organisasjonens mandat fremstår derfor som viktigere nå enn på flere tiår.

Av Hannah Raake

Europarådets hovedkvarter, Palais d'Europe. Arkitekt: Henry Bernard. Foto: Council of Europe.

Etter en svært ødeleggende start på det 20. århundre gikk et knippe europeiske ledere sammen i kjølvannet av den andre verdenskrig for å sørge for at Europa skulle tre inn i en fredfull tidsalder der menneskerettigheter, demokrati og rettstatsprinsipper dannet grunnmuren. I 1949 ble Europarådet opprettet i nettopp denne ånden, og to år senere skulle flere av de samme lederne bli sentrale opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskapet, forløperen til EU.

Disse tre verdiene er fortsatt kjernen i Europarådets arbeid. Medlemsstatene har forpliktet seg til å overholde bindende standarder for menneskerettigheter, demokrati og rettstat. Norge var blant de ti grunnleggerne av Europarådet i 1949. I dag har organisasjonen 47 medlemmer, med til sammen over 800 millioner innbyggere, og strekker seg fra Tyrkia i sørøst, til Island i nord, Irland i vest og Russland i øst. De eneste europeiske statene som ikke er medlem av Europarådet er Hviterussland, Vatikanstaten og Kosovo.

Viktige organer

Fra sitt hovedsete i Strasbourg i Frankrike driver de ulike organene i Europarådet sin virksomhet. Ministerkomiteen regnes som Europarådets hovedorgan, ettersom det er her de fleste beslutninger tas. Denne komiteen består av utenriksministrene fra alle de 47 medlemslandene, representert til daglig av medlemslandenes ambassadører til Europarådet. I Ministerkomiteen vedtas nye konvensjoner og anbefalinger med mål om å harmonisere lovgivning og standarder på Europarådets arbeidsområder.

Parlamentarikerforsamlingen er en møteplass for den lovgivende makten i Europa, og representerer som sådan Europarådets 800 millioner innbyggere. Fire ganger i året møtes de folkevalgte parlamentarikerne fra Europarådets medlemsland i Strasbourg, for å komme med råd og anbefalinger i aktuelle saker. Parlamentarikerforsamlingen har også ansvar for blant annet å velge Europarådets generalsekretær og dommere til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland (nummer to fra venstre), taler til forsamlingen under et av de ukentlige møtene i Ministerkomiteen. Foto: Kongressen for lokale og regionale myndigheter.stolen.

I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan europeiske borgere få prøvet sin sak, dersom de mener at deres nasjonale domstoler har fattet avgjørelser som strider med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Medlemsstatene kan også klage andre stater inn for domstolen, men det skjer svært sjeldent. Domstolens avgjørelser er bindende for medlemslandene.

Generalsekretæren har ansvaret for den daglige driften av Europarådet. Han eller hun har dermed ansvaret for både omkring 2000 ansatte, og for å fremme Europarådets målsetninger. Tidligere norsk statsminister, utenriksminister og stortingspresident, Thorbjørn Jagland, har vært Europarådets generalsekretær siden 2009. Som generalsekretær har han hatt særlig fokus på å effektivisere Europarådet gjennom reformer, i tillegg til at han har satt flere konkrete politiske saker på dagsorden. Han har blant annet fokusert på beskyttelse av journalister og pressefriheten i Europa, hvordan populisme påvirker demokratiet og hvordan arbeidsløshet og fattigdom kan gi grobunn for ekstremisme.

Europarådet versus EU

Europarådet er ikke, som mange tror, en del av EU. Dette til tross for at de to organisasjonene deler flagg og at alle EUs 28 medlemmer også er medlemmer at Europarådet. Mest forvirring skapes av at et av EUs hovedorganer heter Det europeiske råd. Likevel er dette to selvstendige organisasjoner med svært forskjellige arbeidsområder.

Dagens EU har utviklet seg fra primært å være et økonomisk samarbeid, til å bli en økonomisk og politisk union, med blant annet en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Flere av EU sine organer har fått delegert myndighet av medlemslandene, og EU er derfor blitt en til dels overnasjonal organisasjon. Det vil si at organisasjonen kan fatte bindende vedtak for medlemslandene. Europarådet har det mer spesifikke oppdraget med å sikre demokrati, menneskerettigheter og rettstat i medlemslandene. Europarådet har ingen overnasjonal myndighet, noe som vil si at det er opp til medlemslandene å velge å implementere anbefalinger og konvensjoner som Europarådet vedtar.

Prestasjoner

Europarådets trolig viktigste prestasjon har vært å vedta over 200 forskjellige bindende konvensjoner, som styrker menneskerettighetene, demokrati og rettstat i medlemslandene. Blant disse konvensjonene er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, vedtatt allerede i 1950, samt Den europeiske sosialpakt, Europarådets torturkonvensjon og Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter. Alle disse konvensjonene har ulike organer som følger med på om medlemsstatenes overholder sine forpliktelser.

I tråd med Europarådets kjerneverdier, har avskaffelsen av dødsstraff vært et sentralt mål for organisasjonen. Dette er fordi organisasjon regner dødsstraff for både å være inhuman og ikke å ha den ønskede avskrekkende effekten, i tillegg til at den innebærer den uopprettelige faren for å henrette en uskyldig. Europarådet vedtok først å avskaffe dødsstraff i fredstid i 1983, før det i 2002 ble det vedtatt en fullstendig avskaffelse. Avskaffelse av dødsstraff har nå blitt en av forutsetningene for å bli tatt opp som Europarådsmedlem. Dette er blant årsakene til at Hviterussland, det eneste landet i Europa som fremdeles praktiserer dødsstraff, ikke er medlem av Europarådet.

Dagsaktuelle utfordringer

Europa står i dag overfor det vi samlet sett kan anse som en av de største krisene siden andre verdenskrig. Siden 2015 har Europa opplevd et oppsving i terrorangrep, en periodevis dramatisk økning i antall migranter og flyktninger som ankommer Europa og en vedvarende økonomisk usikkerhet som preger livene til mange av Europas innbyggere. Disse faktorene har gitt grobunn for fremmedfrykt og populisme, og har ført til svekket tillitt til både nasjonale og regionale institusjoner, inkludert Europarådet.

Generalsekretær Jagland har satt fokus på hvordan den populistiske vinden i Europa truer demokratiet. I noen av Europarådets medlemsland, slik som Polen og Ungarn, utfordrer myndighetene grunnlovsbestemmelser og ignorerer sine menneskerettighetsforpliktelser på grunnlag av at det tjener majoritetsbefolkningen.

Flyktningkrisen, som startet i 2015, førte flere land på kollisjonskurs med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I et forsøk på å redusere antall flyktninger som får komme inn i landet, har flere land innført lover som strider mot standardene i Menneskerettighetskonvensjonen. Både Danmark og Storbritannia har stilt seg kritiske til Domstolens tolkning av Menneskerettighetskonvensjonen i innvandings- og asylsaker. Storbritannias statsminister, Theresa May, har et uttalt ønske om å melde landet ut av Menneskerettighetskonvensjonen på grunn av denne og andre uenigheter.

Som vaktbikkje for menneskerettighetene, rettstaten og demokratiet, er Europarådet en sentral aktør for å hjelpe sine medlemmer å overkomme den pågående krisen. Domstolen overvåker statens menneskerettighetsforpliktelser, Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen vedtar relevante anbefalinger og råd, og Generalsekretæren har en unik posisjon til å ta opp utfordringene direkte med statsledere og beslutningstakere i medlemslandene. Generalsekretær Jagland har de siste to årene blant annet vært i tett dialog med tyrkiske myndigheter, hvor særlig rettssikkerheten har kommet under hardt press i etterkant av et kuppforsøk i 2016.

Europarådets mangel på overnasjonal myndighet gjør det likevel vanskelig for organisasjonen å fungere effektivt i de tilfeller der medlemsstatene ikke ønsker å innordne seg organisasjonens anbefalinger. Et eksempel er saken om Ilgar Mammadov, en aserbajdsjansk opposisjonspolitiker, som ble arrestert og fengslet i 2013. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo i 2014 fast at dommen mot Mammadov var politisk motivert, og at målet hadde vært å tie og straffe ham for å ha kritisert myndighetene. Domstolen krevde den umiddelbare løslatelsen av Mammadov, men det skulle ta hele fire år før Mammadov ble løslatt tross gjentatt kritikk fra Europarådet. Det kanskje største pressmiddelet organisasjonen hadde til rådighet under denne konflikten, ville vært å kaste Aserbajdsjan ut av organisasjonen. Terskelen for å gjøre dette var likevel svært høy, ettersom det vil gjøre det enda vanskeligere for både Mammadov og andre aserbajdsjanere å holde sine myndigheter ansvarlig for menneskerettighetsbrudd.

Med Europarådet for fred

Å unngå framtidige kriger på det europeiske kontinentet var målet til de europeiske lederne som i etterkant av andre verdenskrig kom sammen for å legge fundamentet til et nytt Europa. Når Europa nå står overfor utfordringer fra flere hold, ser vi at både de standardene, prinsippene og verdiene Europarådet verner om blir utfordret. Europarådets mandat framstår derfor som minst like viktig i dag som det var i 1949.

Kartet gir en oversikt over medlemsstater og observatørstater i Europarådet. Svart: de ti grunnleggende medlemmene. Mørkeblå: stater som siden har blitt medlem. Lyseblå: kandidat for medlemskap. Lysegrønn: land med observatørstatus i Parlamentarikerforsamlingen. Grønn: land med observatørstatus i Ministerkomiteen. Mørkegrønn: land med observatørstatus i både Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomiteen.

Publisert: 23. august 2018

 

Print Friendly, PDF & Email