Etiopia: fredspris til besvær

Året etter at Etiopias statsminister ble tildelt Nobels Fredspris, står landet nå på randen av borgerkrig. Hva skjedde?

Av Malini Breivega

Den etiopiske statsministeren, Abiy Ahmed, under nobelprisutdelingen i 2019. Foto: Bair175/Wikimedia Commons. (CC BY-SA 4.0)

I fjor ble Etiopias statsminister, Abiy Ahmed, tildelt fredsprisen for sin innsats i å løse den mangeårige grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Konflikten mellom Eritrea og Etiopia har tatt livet av flere tusen mennesker, sendt enda flere på flukt og splittet familier. Mange så på konflikten som fastlåst, men så kom Abiy. Den ferske statsministeren ble ansett som et overraskende, men positivt, innslag i en ellers brutal krigssaga. Fra talerstolen under nobelprisutdelingen delte han sin visjon om å samle det etiopiske folket. Nå er verden igjen overrasket over situasjonen i Etiopia, men av helt andre grunner. Situasjonen i landet er langt ifra den visjonen som ble presentert i Oslo Rådhus.

«Medemer»

Statsminister Abiys politiske visjon har blitt presentert som «medemer». Ordet er amharisk, og direkte oversatt betyr det «å komme sammen». Den nye politiske filosofien har en «pan-etiopisk» tilnærming, der selve bærebjelken er å samle det etiopiske folket rundt én felles etiopisk identitet.

Vektleggingen av «samling» er basert på Abiys ønske om å minske de etniske skillelinjene som lenge har preget konfliktbildet i Etiopia. Etnisitet er selvsagt ikke den eneste årsaken til konflikt, men har likevel spilt en stor rolle. Omkring 90 ulike etnisiteter er representert i landet, noe som har ført til ulike utfordringer med tanke på kultur, språk og geografi. Maktstrukturene i etiopisk politikk og samfunnsliv har lenge fulgt etniske skillelinjer. Abiys «medemer» ønsker derfor å styrke den felles etiopiske nasjonalfølelsen. Dette vil, i Abiys øyne, kunne viske bort de etniske skillelinjene som så lenge har preget landet på Afrikas horn.

Men det som på papiret høres ut som en liberal og imøtekommende politisk filosofi, kan i praksis se helt annerledes ut. For deler av den etiopiske befolkningen oppleves Abiys nedgradering av etnisitet og opphøying av nasjonalisme truende.

Et land i vekst

Situasjonen i Etiopia har siden 1980-tallet vært oppadgående. Med unntak av grensekonflikten med Eritrea har det vært få blodige konflikter i landet. Etiopia har posisjonert seg som en kommende regional stormakt, og internasjonale og nasjonale investorer har tjent godt på innvesteringene i den etiopiske økonomien. Selv om fattigdom fremdeles er en reell utfordring, klarer flere og flere etiopiere å komme seg ut av dyp fattigdom.

I 2018 overtok Abiy dermed et land med en gryende økonomisk vekst. Han mente imidlertid at tiden var inne for større strukturelle endringer. Mens mange etiopiere ønsker disse endringene velkommen, mener andre at landet burde fortsette i det samme politiske sporet, grunnet den økonomiske veksten. Til tross for dette har Abiy hold fast ved sin politiske plattform – medemer. Det er en av årsakene til dagens konflikt.

Etniske skillelinjer i etiopisk politikk

Debretsion Gebremichael er en av lederskikkelsene i TPLF. Foto: ITU/R.Farrell/Wikimedia Commons. (CC BY 2.0)

Abiys fokus på etiopisk samhold og viktigheten av én etiopisk identitet, har skremt flere folkegrupper i landet. I løpet av landets historie har ulike folkegrupper lenge kjempet for bevaring av sin egen kultur, språk og etnisitet. Statsministerens fokus på samhold blir opplevd som et tilbakeslag i denne kampen, og som et motstykke til kulturelt og etnisk mangfold. Dette gjør seg også gjeldende på det partipolitiske planet.

Tigray People’s Liberation Front (TPLF) er et av partiene som potensielt kan miste sin mangeårige maktposisjon dersom Etiopia nedgraderer viktigheten av etnisitet og kultur. TPLF er ett av partiene som har sittet med makten siden 1991. Sammen med tre andre partier vant de over det marxistiske regimet som styrte Etiopia gjennom 70- og 80-tallet. Sammen dannet de «Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front» (EPRDF), med TPLF som kanskje det mest innflytelsesrike partiet.

Koalisjonen omorganiserte Etiopia til en føderalstat, med ti delvis selvstendige delstater. De ulike partiene i koalisjonen fikk dermed alle makt, men i ulike regioner, og de etniske skillelinjene fikk igjen blomstre. Teoretisk sett vektla dette systemet kulturelt mangfold. I praksis ble noen etniske grupper favorisert, mens andre ble undertrykket.

Pan-etiopisme og sentralisering

Da Abiy ble valgt til statsminister, var det på bakgrunn av en protestbevegelse mot TPLF. Store deler av befolkningen ønsket at TPLF skulle ha mindre makt over føderalregjeringen. I tillegg ønsket de at delstatene skulle ha fullt selvstyre. Ved valgseieren i 2018 tok Abiy over som leder av EPRDF-koalisjonen, og ble med det den første statsministeren siden 1991 som ikke representerte TPLF.

Men året etter seieren oppløste Abiy EPRDF-koalisjonen og opprettet sitt eget parti «Prosperity Party». I følge Abiy skal hans eget parti være mer samlende enn forgjengerne, og gå på tvers av etniske skillelinjer. Hans visjon var dermed stikk i strid med EPRDFs tradisjonelle føderale maktfordeling. Abiy mente at EPRDFs føderale statsorganisering bygget opp under og oppfordret til etniske skilleelinjer. Dette vil hans politiske filosofi «medemer» jobbe imot, og Abiys pan-etiopiske politikk har derfor vektlagt sentralisering og en sterk regjering. Sentralisering og mindre makt til delstatene var imidlertid ikke visjonen til protestbevegelsen som fikk han valgt. Abiys politiske snuoperasjon førte også til at TPLF brøt med regjeringen og gikk i opposisjon.

Abiys politiske prosjekt har dermed ikke gått knirkefritt. De store politiske reformene har ikke fått gjennomslag. Mye av dette skyldes at reformene ikke har vært tilstrekkelig politisk forankret. De demokratiske institusjonene var heller ikke robuste nok til å gjennomføre så omfattende strukturelle endringer. I alle fall ikke på så kort tid. I tillegg har Abiys sentralisering og endringer i maktstrukturer ført til at flere konflikter har blusset opp, da særlig på det lokale nivået. Dette gjelder blant annet for oromo-folket, som Abiy selv tilhører, men spesielt i delstaten Tigray hvor opposisjonspartiet TPLF er det største partiet.  

TPLF tilbake på agendaen

Med TPLF bak roret, er den nordlige delstaten Tigray den eneste som ikke styres av regjeringspartiet. Etter nesten 30 år med makten er det kanskje ikke så overraskende at Abiys store omveltninger ble møtt med kritikk av TPLF. Situasjonen har imidlertid eskalert, og i Tigray er det tidligere regjeringspartiet TPLF i væpnet konflikt med regimets hær.

Kart over Etiopia med delstaten Tigray markert i rødt. Foto: Milenioscuro/Wikimedia Commons. (CC BY-SA 4.0)

Kjernen i konflikten er ulik forståelse av Etiopia som statsenhet, og herunder hvordan staten skal organiseres. Abiys nasjonalistiske og sentraliserte «medemer» oppleves som en trussel av TLPF, som lenge har vektlagt etnisitet og viktigheten av et føderalt organisert Etiopia.

Denne våren skulle det egentlig avholdes valg i Etiopia, men som følge av koronapandemien ble det utsatt på ubestemt tid. Abiy sitter derfor fremdeles som statsleder. Gjennom høsten har man sett et økende konfliktnivå mellom sentralmyndighetene og TPLF i Tigray. Da TLPF satt ved makten bygde de opp sin egen hær. Det er denne militærstyrken de nå har tatt i bruk mot Abiy. I starten av november, da verdenssamfunnets øyne var rettet mot det amerikanske presidentvalget, gikk TPLF til angrep mot en militærbase i byen Dansha. Ødeleggelsene skal ha vært omfattende. Dette utløste en hard motreaksjon fra statsministeren.

I tillegg til å sette inn hæren og uføre større luftangrep i delstaten, har styresmaktene også tatt ned telefon- og internettforbindelsen i Tigray, samt andre kommunikasjonsverktøy. Mens styresmaktene anser dette som et nødvendig grep i kampene mot TPLF, gjør den manglene kommunikasjonstilgangen det vanskelig å vite hva som faktisk skjer i regionen. Det har derfor florert av falske nyheter siden sammenstøtene startet.

Abiy hevder de stadig vinner større territorier i Tigray, og i de siste uttalelsene har myndighetene sagt at hæren nå har kontroll over Tigrays største by, Mekele. Byen er TPLF sitt hovedsete, og Abiy mener at den militære offensiven nå er ferdig. TPLF har på sin side ikke uttalt at de vil gi seg. Mange frykter derfor at kamphandlingene vil bli langvarige.

Rapporter om massakre

De sivile lidelsene i forbindelsene med den væpnede konflikten er graverende. FN og andre internasjonale organisasjoner melder om økende etnisk spenning i landet, med etnisk og religiøst motiverte arrestasjoner, voldshandlinger, drap, hatretorikk og ødeleggelser av eiendommer.

Det har blitt rapportert om at minst to massakrer skal ha blitt gjennomført i Tigray. Her har sivile blitt drept med stikkvåpen og macheter. En av massakrene skal etter alt å dømme ha foregått i byen Mai-Kadra den 9. november. Det er imidlertid usikkert hvor mange som skal være drept. Amnesty International mener at det trolig er snakk om hundrevis av sivile, mens flere internasjonale medier melder om tall opp mot 600 personer. Et øyenvitne har fortalt Amnesty at «Veien ut av Mai-Kadra var full av døde mennesker.» Det skal også ha blitt utført en massakre mot passasjerer på en buss. Her skal de drepte tilhøre folkegruppen amhara. Basert på beretninger fra overlevende hevder Amnesty at minst en av massakrene er blitt utført av TPLF.

Men humanitære organisasjoner nektes imidlertid adgang til Tigray. Med få kommunikasjonsforbindelser i området, er det ikke klart hvem som står bak de groteske voldshandlingene. FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt om en gransking av mulige krigsforbrytelser.

Filippo Grandi, FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR). Foto: UNHCR/S.Hopper (CC BY SA 4.0)

Spesialrådgivere fra FN advarer nå om høy risiko for krigsforbrytelser, etnisk rensing og folkemord. Risikonivået har de siste dagene økt, og tirsdag den 24. november møttes FNs sikkerhetsråd til krisemøte etter varsler om folkemord. Den afrikanske union (AU), FN og flere statsledere ber etiopiske myndigheter om å ta imot bistand fra det internasjonale samfunnet for å hindre en slik utvikling. AU har utnevnt tre tidligere afrikanske statsledere til å mekle i konflikten. Men den etiopiske regjeringen har foreløpig avvist muligheten for mekling.

Søndag den 22. november ga Abiy TPLF 72 timer til å overgi seg på fredelig vis. Det politiske og militære ultimatumet vil etter alt å dømme ikke bli møtt av styrkene i Tigray. Noen av lederskikkelsene i TPLF har heller meldt at de vurderer å bryte ut fra Etiopia og opprette Tigray som en selvstendig stat.

Frykter omfattende regionale ringvirkninger

Hvis konflikten blir langvarig frykter mange at situasjonen kan utvikle seg til en regional storkrig. Nabolandet Eritrea er allerede involvert i konflikten. TPLF mener Eritrea har sendt soldater mot Tigray, og forrige uke avfyrte TPLF flere raketter mot flyplassen i hovedstaden Asmara.

Konflikten i Tigray kan også få innvirkninger på situasjonen i Sudan. Ulike sundanesiske grupper er engasjert i konflikten ved å støtte ulike aktører. Hvis situasjonen i Tigray utvikler seg til en nasjonal borgerkrig, frykter eksperter at Etiopia vil trekke sine bidrag til fredsbevarende operasjoner på det afrikanske kontinentet. En svekkelse i de fredsbevarende styrkene vil kunne bidra til regional ustabilisert, og er særlig utfordrende for de mest betente konfliktene i regionen. Etiopia er blant annet en av de største bidragsyterne til AUs fredsbevarende operasjon i Somalia.

Som følge av kamphandlingene er hittil 43 000 mennesker drevet på flukt. Dette legger press på nabolandene, og særlig Sudan som har tatt imot størsteparten av de etiopiske krigsflyktningene. FN frykter at situasjonen vil forverre seg, og Sudan forbereder seg på å ta imot 200 000 etiopiere. En omfattende flyktningsituasjon kan føre til at Etiopias kaotiske situasjon også vil prege andre nærliggende land.

FN frykter også for den humanitære situasjonen i regionen, som betegnes som kritisk. Situasjonen vanskeliggjøres ved at internasjonale hjelpeorganisasjoner ikke får tilgang til området.

Avgjørende dager

Hva Abiy gjør i dagene fremover vil kunne få store nasjonale og regionale konsekvenser. Hvor lenge konflikter pågår avhenger av hvor robuste TPLFs styrker er, men også i hvilken grad og på hvilken måte utenlandske stater involverer seg. Med et land på randen av borgerkrig, vil ettermælet til fjorårets fredsprisvinner avgjøres i de kommende ukene – ikke minst når det blir klart hvem som står bak massakrene og de grufulle voldshendelsene i Tigray.

Publisert 25. november 2020
Oppdatert 30. november 2020

Print Friendly, PDF & Email