Eskalerende krise i Venezuela

Nytt år, nye muligheter for eskalerende krise? For Venezuela har den humanitære krisen nådd nye høyder i 2019. En undertrykket opposisjon, stormaktsspill og statskupp er bare noen av utfordringene det kriserammede landet står ovenfor.

Av Malini Breivega

 

Siden 2017 har Venezuela vært i en økonomisk-, sosial- og politisk krise. Krisen og den pågående konflikten har en kompleks bakgrunn og lange røtter. Etter at opposisjonsleder Juan Guaidó på omstridt måte erklærte seg som landets president har beskyldningene om statskupp og frykten for en større væpnet konflikt økt. I hovedrollene finner vi sittende president Nicolás Maduro, opposisjonsleder Juan Guaidó og et splittet internasjonalt samfunn.

Presidenten under press

Landet som er helt avhengig av oljeinntekter har siden 2014 opplevd store økonomiske problemer som følge av de synkende oljeprisene. President Maduro er blitt sterkt kritisert for håndteringen av den økonomiske krisen, samt den sosiale uroen som har oppstått i kjølvannet av krisen. Flere millioner mennesker er på flukt, og matmangel og voldelige sammenstøt øker. Til tross for dette støtter landets domstoler Maduros regjering, og i 2017 fratok Høyesterett den lovgivende nasjonalforsamlingen all reell makt.

I 2018 vant Maduro presidentvalget, et valgresultat som opposisjonen og regionale stormakter som USA, Brasil og Colombia har nektet å anerkjenne. Maduro har på sin side slått hardt ned på protestene, både med vold og arrestasjoner. Både nå og tidligere mener Maduro at USA og opposisjonen har skylden for den økonomiske krisen, samt at de koordinert saboterer hans sosialøkonomiske tiltak.

Planlagt kupp fra opposisjonsleder og USA?

Den politiske krisen nådde nye høyder da lederen for den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen, Juan Guaidó, utropte seg selv som president onsdag 23. januar. Til tross for Guaidós lederstilling har stått på sidelinjen siden 2017 da høyesterett fratok nasjonalforsamlingen reell makt. Dette vil Guaidó nå ha en slutt på, og som leder av nasjonalforsamlingen mener Guaidó at han har rett til å utnevne seg selv som president. Maduro og hans støttespillere mener på sin side av Guaidó ikke er rettmessig leder av nasjonalforsamlingen som følge av opposisjonsvalgfjusk i Amazonas under parlamentsvalget.

Både eksperter og Maduros regjering har påpekt tette bånd mellom Guaidó og USA. Guaidó er blant annet nær alliert med den fengslede opposisjonslederen Leopoldo Lopez som var med under det feilslåtte USA-støttede kuppet mot Hugo Chávez i 2002. President Donald Trump har tidligere uttalt ønske om regimeskifte, og åpnet for bruk av militære midler. Disse uttalelsene har den amerikanske presidenten opprettholdt. Samme dag som Guaidó utropte seg selv som president tok den amerikanske presidenten til Twitter og anerkjente Guaidó som Venezuelas rettmessige president.

Foto: skjermdump Donald J. Trump @realDonaldTrump, via Twitter.

Maduro svarte på sin side med å gi USAs tilstedeværende diplomater 72 timer til å forlate landet. USA slår hardt mot hardt og nekter å trekke ut sine diplomater, og omtalter Maduro som en diktator. Den harde amerikanske linjen er ikke særegen for Trump-administrasjonen, hvorav blant annet Barack Obama erklærte Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel i 2015. President Maduro har på sin side forsterket sitt budskap om at opposisjonen, Guaidó og USA nå begir seg ut på et koordinert forsøk på regimeskifte. Særlig den raske annerkjennelsen av Guaidó har gitt mistanke om samarbeid mellom USA og opposisjonen.

Polariserte globale skillelinjer

Flere aktører snakker nå åpent om muligheten for militær handling, herunder blant USA, Colombia, Brasil og Organisasjonen for de amerikanske statene som alle er svært kritisk til Maduro-regimet. EU valgte først å oppfordre til nye rettferdige valg, men har etter en resolusjon i EU-parlamentet valgt å støtte Guaidó. EUs medlemsland ble oppfordret til å støtte resolusjonen, noe som førte til at stater som blant annet Storbritannia, Spania, Frankrike, Tyskland og våre naboer Sverige og Danmark ga Maduro en tidsfrist til den 3. februar for å utlyse et nytt presidentvalg. Den 4. februar ble det klart at Maduro ikke møter EU-landenes krav, og de overnevnte statene støtter i dag Guaidó som midlertidig president. Norge har på sin side var å ikke ta side i saken, og påpekte i sin uttalelse 6. februar at Norge har som tradisjon å anerkjenne stater, ikke regjeringer. Videre har Norge oppfordret til nye frie og rettferdige valg, og at de ønsker å bistå og støtte en slik prosess.

Men Maduro er ikke uten støttespillere. Både den nyvalgte Mexicanske presidenten og Uruguay støtter fremdeles Maduro, og påpeker at de begge ønsker en forhandlet ikke-militær løsning på den politiske konflikten. Stormaktene Kina og Russland, samt Tyrkia, anerkjenner fremdeles Maduro-regimet. Kina er en av Venezuelas største kreditorer uttalte kort tid etter Guaidós utnevnelse at de motsetter seg all ekstern innblanding i landet.

De kommende ukene

Det er knyttet stor spenning og usikkerhet til hvordan konflikten vil utvikle seg de kommende ukene. Med en av verdens høyeste mordrater og et gjennomkorrupt militære, antas det at Venezuelas militære styrker vil være en helt avgjørende faktor i en eventuell løsning eller videre eskalering. Pr. 4. februar har Venezuelas forsvarsminister støttet Maduro-regimet, men det sås tvil i hvor lenge militæret kan stå imot både det interne- og eksterne presset.

Les mer om bakgrunne til den humanitære krisen her.

Publisert: 5. februar 2019
Oppdatert: 8. februar 2019