Eskalerende krise i Venezuela

Nytt år, nye muligheter for eskalerende krise? For Venezuela har den humanitære krisen nådd nye høyder i 2019. En undertrykket opposisjon, stormaktsspill og statskupp er bare noen av utfordringene det kriserammede landet står ovenfor.

Av Malini Breivega

Siden 2017 har Venezuela vært i en økonomisk-, sosial- og politisk krise. Krisen og den pågående konflikten har en kompleks bakgrunn og lange røtter. Etter at opposisjonsleder Juan Guaidó på omstridt måte erklærte seg som landets president har beskyldningene om statskupp og frykten for en større væpnet konflikt økt. I hovedrollene finner vi sittende president Nicolás Maduro, opposisjonsleder Juan Guaidó og et splittet internasjonalt samfunn.

President under press

Landet som er helt avhengig av oljeinntekter, har siden 2014 opplevd store økonomiske problemer som følge av de synkende oljeprisene. President Maduro er blitt sterkt kritisert for håndteringen av den økonomiske krisen, samt den sosiale uroen som har oppstått i kjølvannet av krisen. I følge FN har 3,4 millioner mennesker til nå flyktet, og matmangel og voldelige sammenstøt øker. Til tross for dette støtter landets domstoler Maduros regjering, og i 2017 fratok Høyesterett den lovgivende nasjonalforsamlingen all reell makt.

I 2018 vant Maduro presidentvalget, et valgresultat som opposisjonen og regionale stormakter som USA, Brasil og Colombia har nektet å anerkjenne. Maduro har på sin side slått hardt ned på protestene, både med vold og arrestasjoner. Både nå og tidligere mener Maduro at USA og opposisjonen har skylden for den økonomiske krisen, samt at de koordinert saboterer hans sosialøkonomiske tiltak.

Planlagt kupp fra opposisjonsleder og USA?

Den politiske krisen nådde nye høyder da lederen for den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen, Juan Guaidó, utropte seg selv som president onsdag 23. januar 2019. Til tross for Guaidós lederstilling har han stått på sidelinjen siden 2017 da høyesterett fratok nasjonalforsamlingen reell makt. Dette vil Guaidó nå ha en slutt på, og som leder av nasjonalforsamlingen mener Guaidó at han har rett til å utnevne seg selv som president. Maduro og hans støttespillere mener på sin side av Guaidó ikke er rettmessig leder av nasjonalforsamlingen som følge av opposisjonsvalgfjusk i Amazonas under parlamentsvalget.

Både eksperter og Maduros regjering har påpekt tette bånd mellom Guaidó og USA. Guaidó er blant annet nær alliert med den fengslede opposisjonslederen Leopoldo Lopez som var med under det feilslåtte USA-støttede kuppet mot Hugo Chávez i 2002. President Donald Trump har tidligere uttalt ønske om regimeskifte, og åpnet for bruk av militære midler. Disse uttalelsene har den amerikanske presidenten opprettholdt. Samme dag som Guaidó utropte seg selv som president tok den amerikanske presidenten til Twitter og anerkjente Guaidó som Venezuelas rettmessige president.

Foto: skjermdump Donald J. Trump @realDonaldTrump, via Twitter.

Maduro svarte på sin side med å gi USAs tilstedeværende diplomater 72 timer til å forlate landet. USA slo hardt mot hardt og nektet å trekke ut sine diplomater, og omtalte Maduro som en diktator. Den harde amerikanske linjen er ikke særegen for Trump-administrasjonen, hvorav blant annet Barack Obama erklærte Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel i 2015. President Maduro har på sin side forsterket sitt budskap om at opposisjonen, Guaidó og USA nå begir seg ut på et koordinert forsøk på regimeskifte. Særlig USAs raske anerkjennelsen av Guaidó har gitt mistanke om samarbeid mellom amerikanerne og opposisjonen. Mistanken har også blitt forsterket ved at Guaidó uttalte at han ikke utelukker støtte til en amerikansk intervensjon for å avsette president Nicolás Maduro.

Polariserte globale skillelinjer

Flere aktører snakker nå åpent om muligheten for militær handling, herunder blant USA, Colombia, Brasil og Organisasjonen for de amerikanske statene som alle er svært kritisk til Maduro-regimet. EU valgte først å oppfordre til nye rettferdige valg, men har etter en resolusjon i EU-parlamentet valgt å støtte Guaidó. EUs medlemsland ble oppfordret til å støtte resolusjonen, noe som førte til at stater som blant annet Storbritannia, Spania, Frankrike, Tyskland og våre naboer Sverige og Danmark ga Maduro tidsfrist til den 3. februar 2019 for å utlyse et nytt presidentvalg. Den 4. februar ble det klart at Maduro ikke ville møte EU-landenes krav, og de overnevnte statene støtter i dag Guaidó som midlertidig president. Norge har på sin side valgt å ikke ta side i saken, og påpekte i sin uttalelse 6. februar at Norge har som tradisjon å anerkjenne stater, ikke regjeringer. Videre har Norge oppfordret til nye frie og rettferdige valg, sist i sin uttalelse 24. februar.

Men Maduro er ikke uten støttespillere. Både den nyvalgte Mexicanske presidenten og Uruguay støtter fremdeles Maduro, og påpeker at de begge ønsker en forhandlet ikke-militær løsning på den politiske konflikten. Stormaktene Kina og Russland, samt Tyrkia, anerkjenner fremdeles Maduro-regimet. Kina som er en av Venezuelas største kreditorer, uttalte kort tid etter Guaidós utnevnelse at de motsetter seg all ekstern innblanding i landet. Den senere tiden har Kina dog uttrykt at dialog mellom partene er det eneste som kan gi en varig løsning på konflikten.

Politisk spill om nødhjelp

Behovet for nødhjelp er pressende. Guaidós gjentagende forsøk på å få nødhjelp inn i landet har lengte blitt hindret. Amerikansk nødhjelp er blitt stanset på den colombianske grensen av Maduro, da han mener dette er falsk humanitær bistand som en del av Guaidó og USAs koordinerte forsøk på regimeskifte. Guaidó varlset tidligere i februar at han ville sette opp et nytt knutepunkt for nødhjelp på grensen til Brasil. Samtidig meldte 25 land, med USA i spissen, at de vil bistå med 100 millioner dollar til humanitær hjelp. I etterkant av dette har Maduro stengt grensen mot Brasil og delvis stengt grensen mot Colombia.

De stengte grensene og det økende nødhjelplsbehovet har ført til en rekke voldelige opptøyer. 24. februar ble flere personer skutt og en person drept da militæret åpnet ild mot sivile ved den brasilianske grensen. Dagen etter forsøkte Guaidó nok en gang å få nødhjelp inn i landet via en av de stengte grenseovergangene i Colombia. På grenseovergangen ved den colombianske byen Cúcata ble fire lastebilder med nødhjelp forsøkt stoppet av venezuelanske myndigheter. Soldatene tok i bruk tåregass og opptøyene som oppsto førte til at minst 14 personer ble skadet. Få timer senere kunne Guaidó melde om at nødhjelpen hadde nådd Venezuela. Maduro svarte på sin side å bryte diplomatiske bånd med Colombia og ga de ansatte ved den colombianske ambassaden 24 timer på å forlate landet. Kort tid etter at nødhjelpen nådde landet oppsto det voldelige opptøyer ved grenseovergangene til både Brasil og Colombia. Flere mennesker skal være drept og flere hundre skadet.

De voldelige reaksjonene for å hindre levering av nødhjelp har fått mange til å reagere. 25. februar fordømte Norges utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, maktbruken fra venezuelanske regulære og irregulære styrker mot personer som har forsøkt å bringe nødhjelp inn i landet. En rekke andre land har kommet med tilsvarende oppfordringer, og reagerer kraftig på all vold mot fredelige demonstranter og sivile.

Millitærets rolle er avgjørende

Med en av verdens høyeste mordrater og et gjennomkorrupt militære, antas det at Venezuelas militære styrker vil være en helt avgjørende faktor i en eventuell løsning eller videre eskalering. Pr. 30. april støtter fremdeles Venezuelas forsvarsminister Maduro-regimet, men det sås tvil i hvor lenge militæret kan stå imot både det interne- og eksterne presset. Fraksjonene har startet i millitæret, og 10. feb oppfordret en av landets oberster, Ruben Paz Jimenez, at millitæret støttet opposisjonen, særlig for å få inn nødhjelp til landets befolkning. Venezuelas militærattaché i FN, oberst Pedro Chirinos, har også anerkjent Guaido som landets midlertidige president.

Leopoldo Lopez, den tidligere nevnte fengslede opposisjonslederen ble i slutten av april løslatt. Lopez har sittet i husarrest siden 2017 og blitt nektet å drive med politikk. Den tidligere politikeren er kontroversiell, og er blitt kritisert av både eksperter og Maduro for å oppfordre til vold. Lopez skal ha blitt sluppet fri av spesialstyrker fra den militære etterretningen , og det spekuleres i om dette kan være det avgjørende tegnet på at Maduro har mistet støtten fra militæret. Maduros utenriksminister, Jorge Arreaza, hevder på sin side av USA har bestukket dem som satt Lopez fri, og at løslatelsen heller viser til USAs ulovlige inngripen i landet, fremfor at militæret støtter Guaidó.

Det politiske spillet om millitæret skal ha nådd det internasjonale planet. Nyhetsbyrået Reuters meldte allerede 9. februar om at amerikanske myndigheter skal være i direkte kontakt med militære styrker i Venezuela. Tonen mellom Maduro-regimet og USAs president Donald Trump har også tilspisset seg. Trump utelukker ikke en militær intervensjon og har gitt Venezuelas militæret valgt mellom å be om amnesti eller «tape alt». Maduo raser på sin side mot Trump-administrasjonen for å hisse til krig og omtaler dem som ekstremister.

Den siste tids hendelser
Den økende volden og de iskalde politiske frontene har tilspisset situasjonen i det sårbare landet. Mandag 25. februar møter opposisjonsleder Guaidó USA visepresident Mike Pence i Colombias hovedstad. Det er knyttes derfor stor spenning til om møte vil føre til en ny tone fra den amerikanskstøttede opposisjonen. Flere hendelser viser også til økende fraksjoner i det til nå Maduro-lojale militæret. Posisjonen til internasjonale- og regionale stormakter vil også være avgjørende i tiden fremover, særlig med tanke på en potensiell militær intervensjon.

Lørdag 23. mars ble Russland sin rolle i konflikten intensivert da to russiske fly med 100 soldater landet utenfor Venezuelas hovedstad. Trump ga få dager senere klar beskjed om at «Russland må komme seg ut», uten at dette har ført frem. Maduro har støtte hos Russland, og den militære støtten er et klart signal om hvor dypt alliansen går. Russland har etter utsendelsen også jobbet for å blokke FN-mandat tilknyttet Venezuela, og har ført en tydelig og hard linje. USA og Trump har på sin side ytret at de vil kunne bruke «alle mulige løsninger» for å fjerne de Russiske troppene. Situasjonen kan dermed sies å virkelig ha fått fotfeste på det internasjonale planet. I tiden fremover knyttes det derfor stor spenning til om Trump vil følge opp sine uttalelser, og i så fall på hvilke måte. Stormaktspillet kan få enorme konsekvenser for det kriserammede landet, og flere eksperter peker på at situasjonen minner mye om den kalde krigens «proxy wars».

Saken oppdateres fortløpende.

Du kan lese mer om bakgrunnen til den humanitære krisen her.

Publisert: 5. februar 2019 Oppdatert: 03. mai 2019
Print Friendly, PDF & Email