En ny flyktningkrise?

Som følge av kamphandlingene i provinsen Idlib i Nord-Syria er hundretusenvis av mennesker blitt fordrevet til Tyrkia. Tyrkia har åpnet grensene til Europa, og tusenvis av flyktninger forsøker å ta seg innover kontinentet. Står vi en ny flyktningkrise i vente?

Av Malin Nærum Aadalen

Mange flyktninger forsøker å ta seg over til den greske øya Lesvos ved hjelp av gummibåter. Foto: Erik Marquardt/Flickr Creative Commons

De siste månedene har det vært eskalering i vold og krigshandlinger i den opprørskontrollerte provinsen Idlib nord i Syria. Med støtte fra Russland har det syriske regimet uført en rekke luftangrep mot opprørsmål. Målet er at Syrias president Bashar al-Assad skal gjenvinne kontrollen over området. Denne offensiven har imidlertid gått hardt utover befolkningen og da særlig kvinner og barn. Ifølge UNICEF må 6,500 barn flykte fra krigshandlingene hver dag, og flere enn 300,000 mennesker har blitt fordrevet siden opptrappingen av kamphandlingene i desember 2019.

Som følge av offensiven i Idlib frykter Tyrkia en ny flyktningstrøm mot landet. Tyrkia har allerede tatt imot mer enn tre millioner syriske flyktninger og er det landet som har tatt imot desidert flest flyktninger som følge av krigen i Syria. I etterkant av flyktningkrisen i 2015 inngikk EU en avtale med Tyrkia der Tyrkia skulle stenge grensene og hindre flyktninger og migranter fra å ta seg inn til Europa. I gjengjeld skulle EU ta imot syriske flyktninger fra Tyrkia, samt gi seks milliarder euro i støtte til flyktningtiltak.  

Tyrkia, med president Erdogan i spissen, frykter nå at militæroffensiven i Idlib vil føre til at tusenvis av flyktninger tar seg over grensen til landet. Derfor har Tyrkia valgt å avvike fra avtalen med EU og åpnet grensene slik at flyktningene kan ta seg uhindret videre innover i Europa. Dette har ført til at en ny strøm med flyktninger er i ferd med å ta seg innover det europeiske kontinentet. Dette er imidlertid ikke utelukkende flyktninger og migranter fra Syria, men også flyktninger fra andre land som Afghanistan og Iran.  

Også i Italia ser man at flyktninger fremdeles forsøker å ta seg til Europa. Dette til tross for at EU har innført en rekke tiltak siden 2015 for å stoppe de som forsøker å ta seg over fra Afrika i båt via Middelhavet.

Overfylte flyktningleirer

For mange av flyktningene går veien til Europa via den greske øya Lesvos, som også huser den svært overfylte flyktningleiren Moria. Leiren er i utgangspunktet dimensjonert for 3,000 personer, men huser nå rundt 20,000 flyktninger og migranter. Leiren er preget av svært dårlige sanitære- og hygienefasiliteter. Teltene som skal huse flyktningene er i forferdelig stand, og leiren er tydelig preget av at den er overfylt og mangler kapasitet til å ta imot nye flyktninger. De dårlige leveforholdene og en vinter preget av sterk kulde har ført til flere dødsfall og stor utbredelse av sykdom i leiren. Moria-leiren er helt klart ikke kapabel til å takle en ny flyktningstrøm.

I tillegg til Moria-leiren på Lesvos har Hellas også flyktningleirer på øyene Samos, Leros, Kos og Chios. Flere av disse bærer også preg av å være overfylte. Situasjonen i Hellas anses derfor som prekær. Hellas sin manglende kapasitet til å håndtere flyktningstrømmen skyldes både at landet fortsatt er svekket etter finanskrisen i 2007, dårlig statlig organisering, samt mangel på en solidarisk byrdefordeling i EU sin asylpolitikk, samt mangler på reform av denne.

Moria-leiren på den greske øya Lesvos huser langt flere flyktninger enn det den har kapasitet til. Den overfylte leieren er preget av dårlige bo- og leveforhold samt mangel på sanitære fasiliteter og helsetjenester. Foto: Jörn Neumann/Flickr Creative Commons.

Siden Tyrkia åpnet grensene har flere flyktninger valgt en rute som går via den greske grensebyen Kastanies for å komme seg til Europa. Dette har resultert i voldsomme sammenstøt mellom flyktninger og gresk politi, der sistnevnte har tatt i bruk tåregass og sjokkgranater for å drive flyktningene vekk fra grensen. Resten av Europa har så langt vært passive i sine handlinger for å takle det som potensielt kan bli en ny flyktningkrise.

Hva vil skje videre?

Mens statsledere fra Europa og Tyrkia forsøker å komme frem til en ny migrantavtale, herjer korona-pandemien i store deler av verden. Den 22. mars offentliggjorde Syrias helseminister at det første tilfellet av koronasmitte har blitt påvist i Syria. Det har enn så lenge ikke blitt påvist koronasmitte i flyktningleirene i grenseområdene mellom Tyrkia og Hellas. Som følge av de dårlige sanitære forholdene og mangel på helsetjenester, vil et koronautbrudd i disse områdene ha katastrofale følger. Organisasjonen Leger uten grenser har uttalt at dersom det oppstår et koronautbrudd i flyktningleirene vil det være umulig å begrense spredningen innad i leiren.

Det haster derfor å få på plass en ny avtale mellom EU og Tyrkia, som både kan hindre en potensielt ny flyktningkrise i Europa, men der man også enes om tiltak for å forbedre forholdene i flyktningleirene. Tyrkia har uttrykt at de ønsker å ha en ny migrantavtale på plass før EU-toppmøtet den 26. mars. At flere EU-land har inntatt en mer passiv rolle og stiller seg skeptiske til en ny migrantavtale skyldes blant annet at det har vært fremvekst av høyreradikale krefter og en økt polarisering i Europa i løpet av de siste årene. Dette gjelder særlig landene Tyskland og Sverige, som var to av de europeiske landene som tok imot flest flyktninger i 2015-2016. Dette har ført til at statene frykter hvilke tilstander som vil oppstå dersom de tar imot flere flyktninger.

I en tid der verden preges av stor usikkerhet, og der mange statsledere er mest opptatt av å sikre egen befolkning mot koronapandemien, er det viktig at situasjonen i flyktningleirene og ved grensen til Tyrkia ikke blir oversett og nedprioritert, da dette kan ha katastrofale følger for en allerede svært sårbar gruppe.

Publisert: 24. mars 2020
Print Friendly, PDF & Email