Introduksjon til Brigade Nord

Brigade Nord er Norges eneste brigade og selve kjernen i forsvaret av norsk territorium. Hva er egentlig Brigade Nord, hva er dens funksjon, og hvordan kan denne tenkes å brukes i fremtiden?

Av Narve Nilssen

Brigade Nord er per i dag Norges eneste brigade, og utgjør dermed kjernen av Hærens stående styrker. Foto: Forsvarets mediearkiv

En «brigade» er betegnelsen på en militær enhet. Størrelse og oppbygning kan variere etter land og forsvarstradisjon, men i norsk sammenheng består en brigade av om lag 5000 soldater når den er fullt oppsatt. En brigade assosieres også ofte med at den er en selvstendig enhet i strid. Det vil si at den består av både kampavdelinger og støtteavdelinger, og kan dermed operere uavhengig av andre. Dett er  i motsetning til en enkeltstående avdeling (f.eks en bataljon, et kompani, eller lignende) som bidrar med én type kapasitet og dermed trenger støtte fra andre i en krigssituasjon.  Kampavdelingene er brigadens kjerne i eventuelle kamphandlinger. Dette er avdelingene som opererer lengst fremme og vil kunne komme i direkte trefninger med en motstander. Disse avdelingene er derimot helt avhengig av støtte fra andre avdelinger, og en brigade inneholder dermed gjerne avdelinger innenfor blant annet artilleri, sanitet, transport og samband. Dagens Brigade Nord ble opprettet i 2002, men kan spore sine røtter lengre tilbake i tid.  

Brigade med lang historie
På starten av forrige århundre var ikke forsvaret av Nord-Norge første prioritet i det norske forsvarskonseptet. Det var militære avdelinger der, med disse var først og fremst basert på datidens tanke om lokal forankring med mindre regimenter over hele landet. Forsvarsfokuset var på Østlandet, og Sverige var den største trusselen etter unionsoppløsningen i 1905. Utover 1900-tallet ble Hærens oppgave å utføre oppgaver i tråd med Norges nøytralitetspolitikk og det var også disse oppgavene som ble styrket da frykten for krig gjenoppsto på 1930-tallet. Det var først ved starten på Den kalde krigen at forsvaret av Norge og NATOs prioriteringer tilsa at Nord-Norge burde prioriteres. Fra 1947 til 1953 bidro Norge med til sammen 50 000 soldater ved okkupasjonen av Tyskland. «Norwegian Independent Brigade Group, BAOR» (British Army of the Rhine), eller den såkalte «Tysklandsbrigaden», ble etter hjemkomsten til Norge kjernen av den da nyopprettede Brigaden i Nord-Norge (Brig N). Denne var en av to stående brigader i Norge under Den kalde krigen, sammen med Brigaden i Sør-Norge (Brig S). Fra opprettelsen, og frem til nedleggelsen i 1996, utgjorde Brigaden i Nord-Norge kjernen av invasjonsforsvaret som var tiltenkt å forsinke og stanse en invasjon i nord, frem til allierte forsterkninger ankom. Nedleggelsen kom som en følge av Den kalde krigens slutt, omstruktureringer og nedskalering av Forsvaret. Etter enda en omstrukturering på tidlig 2000-tallet gjenoppsto imidlertid brigaden med dagens navn: Brigade Nord.

Telemarksbataljonen er Brig-Ns og Hærens fullprofesjonaliserte avdeling og er ofte dem som bidrar i internasjonale operasjoner.

Dagens Brigade Nord
Brigade Nord består av åtte bataljoner og et militærpolitikompani. Fullt oppsatt utgjør Brigade Nord rundt 4500 soldater hvorav rundt halvparten er soldater inne til førstegangstjeneste. De fleste avdelingene er stasjonert i Indre Troms på leirene Skjold, Setermoen og Bardufoss. Sistnevnte er også setet for brigadestaben. I tillegg er deler av brigaden stasjonert i Østerdalen, på Rena. Dette gjelder hovedsakelig brigadens eneste fullprofesjonaliserte bataljon, Telemarksbataljonen (TMBN), i tillegg til enkeltelementer fra de andre bataljonene. TMBN utgjør sammen med Panserbataljonen (PBN) og 2.bataljon (2BN) brigadens kampavdelinger. I 2016/2017 ble det gjort et arbeid med å se på hvordan landmakten burde endres for å tilpasses et endret sikkerhetspolitisk bilde. Dette arbeidet munnet ut i den såkalte Landmakturtredningen. Her ble det blant annet besluttet at Hæren skulle få et større fotavtrykk i Finnmark, og som ledd i dette ble det flyttet soldater nordover. 2.bataljon ble dermed bestemt omgjort fra å være en stående avdeling, til å være mobiliserbar. Sistnevnte skulle omgjøres fra å være en stående avdeling bestående av lett infanteri, til å bli mobiliseringsbasert mekanisert bataljon. Både TMBN og PBN er mekaniserte, som vil si at soldatene er oppsatt på tyngre kjøretøy slik som stridsvogner eller stormpanservogner. I tillegg til de tre kampavdelinger består brigaden av en artilleribataljon, en sanitetsbataljon, en stridstrenbataljon, en sambandsbataljon, en ingeniørbataljon og et militærpolitikompani. Disse utgjør kampstøtteavdelingene.

Tiden fremover
Brigade Nord fortsetter å være kjernen av det norske landforsvaret. Som den eneste avdelingen som i stor grad kan operere uavhengig av andre landavdelinger, vil den spille en viktig rolle ved et eventuelt forsvar av Norge. Omstruktureringer og omprioriteringer etter Den kalde krigen førte til at også Brigade Nord fikk et mye større fokus på utenlandsoperasjoner enn tidligere. De siste årene har derimot søkelyset falt tilbake på nasjonalt forsvar av landet. Våren 2020 skal regjeringen legge frem sitt forslag til ny Langtidsplan for forsvarssektoren, og i forkant av dette la forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd i oktober 2019. I sitt råd, anbefaler forsvarssjefen å styrke Brigade Nord, samt gjenopprette en brigade i Sør-Norge. Med en økt spenning i sikkerhetspolitikken kan også ambisjonsnivået i forsvarspolitikken endres, og dette vil få innvirkning på rollen, organiseringen og oppdraget til Brigade Nord.  

Les Folk og Forsvars introduksjon til det norske Forsvaret.

Publisert 23. januar 2019
Print Friendly, PDF & Email