Drømmen om Amerika

Gjennom Donald Trumps presidentperiode var det å bygge en mur mot Mexico høyt på agendaen. Murer har sjelden vært et utgangspunkt for godt naboskap, så hva var det egentlig man fryktet?

En mann prøver å klatre over et gjerdet
En migrant kikke over grensegjerdet mellom Tijuana og San Diego. Korsene på gjerdet er minnesmerker over de som ikke kom seg levende over. Foto: Tomas Castelazo/Wikimedia Commons (CC BY 3.0).

Donald Trumps meksikanske mur var på mange måter en avsporing av debatten. «Muren» har til en viss grad vært det siden 2006, da daværende president George W. Bush signerte «The Secure Fence Act of 2006». Det resulterte etterhvert i det 3 200 km lange grensegjerdet, av varierende høyde og utforming, som stenger deler av grenseområdene mellom Mexico og de amerikanske statene Texas, New Mexico, Arizona og California. Grensen er imidlertid langt fra tett, og daglig krysser en rekke mennesker over den.

I de siste ukene har nyhetsbildet vært preget av immigranter fra Haiti, som har lykkes å ta seg inn i USA gjennom Mexico. Den 17. september 2021 ble Del Rio, en større grenseovergang inn i Texas stengt. Mange tusen mennesker oppholder seg i en provisorisk flyktningeleir i den lille grensebyen. På amerikansk side startet man også et omfattende arbeid med å fly tusenvis av de haitiske flyktningene som hadde klart å komme seg over grensen, tilbake til Haiti.

Ulovlige immigranter

Haitierne er ikke alene om å ha drømmen om Amerika. Tall fra U.S. Department of Homeland Security anslo at det i 2017 oppholdt seg drøye 12 millioner ulovlige immigranter i USA, og av dem kom 6 640 000 fra Mexico. El Salvador (700 000) og Guatemala (640 000) følger på de neste plassene. En god del av de ulovlige immigrantene er tross manglende papirer i full jobb.

Dersom de får barn i USA blir barna amerikanske statsborgere. Dette fordi USA – i motsetning til bl.a. Norge – praktiserer territorialprinsippet. Dette gjør at statsborgerskap kommer automatisk til de som fødes på amerikansk jord. I samme familie kan det altså bli slik at foreldrene er ulovlige immigranter, som risikerer å bli utvist om de oppdages, mens barna er statsborgere med fulle rettigheter. Som president ønsket Trump å fjerne denne automatiske rettigheten til statsborgerskap. Dette fikk han imidlertid ikke til i løpet av sine fire år som president. I Biden-administrasjonen er det visepresident Kamala Harris som har fått hovedansvaret for migrasjonsproblematikken.

Mexico som transittland

Mange mexicanere søker lykken i USA, men framfor alt er Mexico et transittland også for immigranter fra andre land. Meksikanske myndigheter anslår at over 400 000 mennesker udokumentert krysser den sørlige grensen deres hvert år. Store deler av Sentral- og Sør-Amerika er preget av vanskelige leveforhold. I oktober 2018 ble fokus rettet mot en karavane på tusenvis av mennesker fra Sentral-Amerika som samlet seg til felles marsj nordover. Karavanen skal ha startet i Honduras, men ble stadig større på ferden mot USAs grenser. FN anslo den til i løpet av noen uker å ha passert 7 200 mennesker. Medieinteressen rundt karavanen, særlig før det amerikanske mellomvalget den 6. november 2018, var stor.

Mexico tilbød midlertidige oppholds- og arbeidstillatelser til migranter som ønsker å hoppe av karavanen lenger sør, i provinsene Chiapas og Oaxaca. Noen migranter valgte imidlertid å ta seg over grensen til USA ulovlig. Den siste søndagen i november 2018 tilspisset situasjonen seg, da en gruppe på rundt 500 migranter forsøkte å krysse grensen ulovlig. Aksjonen startet som en relativt fredelig demonstrasjon, men eskalerte til et regelrett forsøk på å storme grensen. En svært sammensatt gruppe migranter ble kontant stanset og møtt med tåregass av grensevaktene på amerikansk side. Meksikanske myndigheter reagerte også sterkt, og landets innenriksminister Alfonso Navarrete gikk tidlig ut med beskjed om at de involverte kommer til å bli deportert fra Mexico.

I år er det altså særlig de haitiske flyktningene som får oppmerksomhet. Mexicos ufrivillige rolle som et «venteværelse» til USA er ikke hjemlet i noen formell avtale med de amerikanske myndighetene. Reaksjonen hos egen befolkning er blandet, men særlig i områder der avstanden er større til grensen, får flyktningene mye støtte.

Honduras

Hva gjør så at tusenvis av mennesker starter på ferden nordover? Det korte svaret er fattigdom, vold og svært begrensete framtidsutsikter. Mange av migrantene kommer fra Honduras og El Salvador, som ifølge Verdensbanken var blant de fem landene i verden med høyeste drapstall i verden. Narkotikakarteller og andre kriminelle organisasjoner styrer store områder og har i stor grad infiltrert lokale myndigheter.

Honduras, lenge dominert av de store nord-amerikanske bananselskapene som styrte både politikk og økonomi, har vært utsatt for flere statskupp. Det siste fant sted i 2009, og har forårsaket stor politisk ustabilitet. I november 2017 ble det avholdt presidentvalg, der sittende president Juan Orlando Hernandez ble gjenvalgt. Valget var omstridt, og ble fulgt av uro og demonstrasjoner. I

følge Verdensbanken lever over 60 % av Honduras befolkning i fattigdom, og tallet er økende. Det er stor grad av korrupsjon, narkotikahandel og gjengkriminalitet. USA gir en god del bistand til landet, til sammen 71 millioner USD for 2019. Historisk har Honduras politisk sett vært under betydelig amerikansk innflytelse. Vekslende amerikanske administrasjoner har sett på landet som en buffersone mot revolusjonære bevegelser i de andre mellom-amerikanske statene.

El Salvador og «fotballkrigen»

El Salvador er det lille og svært tettbefolkede nabolandet til Honduras. 6,4 millioner mennesker bor i landet som ikke er større enn 21 000 km2. Naboskapet med Honduras er ikke det beste, og siden den såkalte «fotballkrigen» i 1969 har forholdet vært heller avmålt. Konflikten eskalerte under en kvalifiseringskamp til fotball-VM, som begge parter la stor prestisje i. Bakgrunnen for konflikten var imidlertid en relativ høy migrasjon fra det overbefolkede El Salvador til Honduras, og salvadoranerne utgjorde etter hvert 20 % av befolkningen i nabolandet. En landreform i 1967 fratok immigrantene jorden de hadde tilegnet seg (lovlig eller ikke), og ga den tilbake til honduranere. Dette økte spenningen mellom nabolandene betydelig, før den korte krigen altså brøt ut to år senere.

El Salvador havnet senere i en 12 år lang borgerkrig, som ble avsluttet i 1992. De siste tiårene har landet hatt en viss økonomisk fremgang, men sliter fortsatt med vold, korrupsjon og kriminelle gjenger. En rekke bandekriger mellom gjengene har ført til overfylte fengsler. Det har også ført til at landet har verdens høyeste drapsrate, 52 drap per 100 000 innbyggere i 2018. Fortsatt er overbefolkning en stor utfordring, og kampen er stor om de knappe ressursene som finnes.

Amerikanske «Hispanics»

Befolkningen i USA, som i dag teller rundt 330 millioner mennesker, er sammensatt og multikulturell. Innbyggere av europeisk opprinnelse, i statistikken omtalt som «non-hispanic whites», er fortsatt den største gruppen. Den raskest voksende gruppen er imidlertid «hispanics», altså amerikanske borgere med latin-amerikansk bakgrunn. En betydelig innvandring fra Latin-Amerika gjennom mange år har satt sitt preg på samfunnet. I følge de siste estimatene fra US Census teller «hispanics» i overkant av 61 millioner mennesker, eller ca 18,5 % av USAs innbyggertall. Til sammenligning anslås gruppen afro-amerikanere å utgjøre omtrent 42,4 millioner innbyggere.

Som velgere er «hispanics» en sammensatt gruppe. En meningsmåling foretatt før mellomvalget i USA i november 2018, viste at 55 % av de spurte i denne gruppen identifiserte seg som demokrater, 31 % som republikanere og 12 % som uavhengige velgere. Fortsatt bruker under halvparten av dem stemmeretten, men denne velgergruppen vil utvilsomt bli stadig mer interessant i valgene som kommer. Kanskje vil det også sette sitt preg på debatten om migrasjon, murer og mangfold?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.