Det omstridte folkemordet på armenerne

Under Den første verdenskrig ble omkring én million armenere drept i det som mange mener var et folkemord. Dette er imidlertid opphav til stor debatt selv hundre år senere.

svart hvitt bilde av en rekke mennesker som går gjennom en by eskortert av vakter
Armenere eskorteres av tyrkisk militære til et fengsel under første verdenskrig. Foto: Ukjent/Project Save (offentlig eie).

Spørsmålet om massakren av over én million armenere i Det osmanske riket under Den første verdenskrig kan kalles et folkemord har lenge forårsaket debatt. Den 24. april 2021 tok USAs president Joe Biden steget videre og anerkjente hendelsen som et folkemord. Avgjørelsen ble ikke godt mottatt i Ankara, og har bidratt til å forsure det allerede anstrengte forholdet mellom de to allierte.

Hva skjedde?

Få vil si seg uenig i at veldig mange armenere i Det osmanske riket døde under Den første verdenskrig. De fleste vil også si seg enige i at gruppen ble utsatt for flere massakrer. På slutten av 1900-tallet var Det osmanske riket i oppløsning, og nasjonalisme blant de ulike etniske gruppene i riket vokste fram. Dette førte til konflikt og vold. Mange armenere gjorde opprør mot det osmanske styret, noe som førte til utstrakt undertrykkelse og flere massakrer.

Antall drepte

  • Usikre tall
  • Tyrkiske myndigheters estimater er 300,000
  • International Association of Genocide Scholars estimerer “mer enn én million”

Det som skaper kontrovers, er om hendelsene som førte til at over én million armenere mistet livet i 1915 kan klassifiseres som et folkemord. Dette skjedde under Den første verdenskrig, da Det osmanske riket var i krig mot Russland. Mange tusen armenere sluttet seg imidlertid til den russiske hæren, i håp om at de kanskje kunne få selvstendighet i bytte mot sin innsats under krigen. Tyrkia anså dette som forræderi og armenerne som en sikkerhetstrussel.

Med mål om å rydde armenerne av veien, tvangsforflyttet myndighetene dem fra Tyrkia til ørkenen i dagens Syria. Underveis fant massedrap, utsulting og massakre sted. Men kan dette defineres som et folkemord?

Lik ligger strødd på en gressplen
Ofre for det armenske folkemordet. Foto: Henry Morgenthau/Wikimedia Commons (Offentlig eie).

Kontroversielt

Folkemord er ikke et begrep noen tar lett på. I henhold til Folkemordskonvensjonen av 1948 er det en straffbar handling, som i sin tid markerte et viktig steg i utviklingen av internasjonale strafferett og menneskerettigheter. Selve definisjonen av folkemord er imidlertid ganske snever.

Et folkemord defineres «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan…». I diskusjonen om det ble utført et folkemord på armenerne, er det særlig spørsmålet om hensikt har skapt debatt.

Tyrkia hevder massakren ikke var motivert av hverken etnisk eller religiøst betinget hat knyttet til armenerne som gruppe. Sett med tyrkiske øyne fant massedrapene sted som følge av krig, og særlig frykten for armenernes allianse med Russland, og ikke som et forsøk på å utrydde folkegruppen. Poenget understrekes ved å vise til at mange muslimske tyrkere – og andre grupper – også ble drepte under krigen.

De som hevder det var et folkemord, mener det forelå en plan om å utrydde armenerne, en gruppe som lenge hadde blitt ansett som en sikkerhetstrussel av myndighetene. Rundt 30 stater anerkjenner i dag hendelsen som et folkemord, deriblant Tyskland, Frankrike og Russland, i tillegg til USA. Norge er ikke blant disse landene.

Bidens beslutning

At Biden nå anerkjenner folkemordet, 106 år etter det fant sted, kommer etter årevis med debatt. Mange armenere flyktet til USA på starten av 1900-tallet, og har vært pådrivere for en offentlig anerkjennelse av folkemordet. Gjentatte ganger har amerikanske presidenter lovet å gjøre det, senest tidligere president Barack Obama. Når det kom til stykke, har imidlertid behovet for å ikke støte en alliert veid tyngre enn dette løftet.

Tyrkia er av NATOs største militærmakter, og en strategisk viktig alliert for Vesten. I 2019 vedtok imidlertid Den amerikanske kongressen å anerkjenne folkemordet, og to år senere anerkjenner altså også den amerikanske presidenten folkemordet. Dette regnes for en stor seier for både armenere generelt og den armenske befolkningen i USA spesielt.

USAs president Joe Biden foran et amerikansk flagg med mikrofon i hånden
USAs president Joe Biden har anerkjent massakren av armenerne under første verdenskrig som et folkemord. Foto: Gage Skidmore, (CC BY-SA 2.0).

Armenias statsminister skrev i et brev til Biden at beslutningen tas imot med entusiasme, både med tanke på rettferdighet, men også med tanke på sikkerhet. Her referer han til oppblussingen av Nagorno-Karabakh konflikten i fjor. Nagorno-Karabakh tilhører offisielt Aserbajdsjan, men på 1990-tallet fikk armenske separatister med støtte fra Armenia kontroll over regionen. Aserbajdsjan har siden forsøkt å ta tilbake området, og får støtte fra Tyrkia militært og økonomisk.

Tyrkias holdning

I Tyrkia er det armenske folkemordet et svært betent spørsmål. Blant annet har den tyrkiske straffelovens paragraf 301, som sier at det er ulovlig å fornærme «den tyrkiske nasjon», blitt brukt til å straffeforfølge forfattere som skriver om folkemordet. Det var derfor ikke overraskende at reaksjonene Bidens beslutning kom raskt fra Ankara.

Recep Tayyip Erdoğan foran et tyrkisk flagg
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan er ikke fornøyd med Bidens beslutning. Foto: President of Russia (CC BY 4.0).

Først ut var viseminister Yavuz Selim Kiran som kalte det «forvrengt fakta». Utenriksminister Mevlüt Çavusoglu skrev siden på Twitter at «Vi har ingenting å lære fra noen om vår egen fortid. Politisk opportunisme er det største forræderiet av fred og rettferdighet». President Erdogan gikk et par dager senere ut og kalte avgjørelsen for «grunnløs og urettferdig». Han ba også USA «ta en titt i speilet» og vurdere egne handlinger overfor urbefolkningen i landet.

Erdogan uttalte videre at dette ville skade det bilaterale forholdet mellom landene. USA og Tyrkias forhold er allerede anstrengt, blant annet som følge av Tyrkias tilnærming til Russland, og offensiven mot de amerikansk-støttede kurdiske styrkene i Syria.

Når NATO samles til toppmøte i juni, har de to statsoverhodene avtalt et bilateralt møte. Kun tiden vil vise om det diplomatiske forholdet mellom de to landene kan heles, eller om Tyrkias drift bort fra USA og NATO vil fortsette som følge av denne nye feiden.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.