Det autoritære Egypt

I slutten av mars stilte sittende president, Abdel Fattah al-Sisi, mer eller mindre alene til valget i Egypt, og sanket hele 97 prosent av stemmene. Det alle visste ble bekreftet – Egypt vil fortsette å bli styrt med jernhånd i årene som kommer.

Av Vilde Wetteland Stoa

President Abdel Fattah al-Sisi. Foto: Kremlin.ru

At Sisi kom ut av det egyptiske valget den 28. mars som den soleklare vinner kom ikke som noen overraskelse. Politisk debatt og opposisjon eksisterer så å si ikke i al-Sisis Egypt, da frykt for arrestasjon kveler all motstand. Siden midten av fjoråret har militærregimet systematisk forfulgt de som potensielt kunne ha utfordret al-Sisi i presidentvalget, noe som resulterte i at fem politiske motstandere ble forhindret i å komme på stemmeseddelen. To kandidater ble fengslet, mens de andre trakk sitt presidentkandidatur i ren frykt. Lenge så det ikke ut som at noen kom til å stille som motkandidat, frem til Mousa Mostafa Mousa, en relativt ukjent politiker fra et parti som har uttrykt sin støtte til al-Sisi, helt på tampen stilte sitt kandidatur. Mousa endte opp med i underkant av tre prosent av stemmene, mot al-Sisis 97 prosent.

Selv om al-Sisi fikk enorm oppslutning under valget, så er det tydelige tegn på at mange egyptere ikke støtter presidenten. Til tross for at myndighetene la press på at folk skulle stemme – både ved å love belønninger i form av matvarer som olje og ris, og gjennom straff i form av bøter til de som boikottet valget – så deltok kun 41 prosent av de 60 millioner stemmeberettige i valget. Over syv prosent av disse leverte ugyldige stemmesedler, hvor mange skrev navn på kandidater som ikke fikk lov til å stille til valg. Årets valg i Egypt kan ses på som et protestvalg.

Menneskerettigheter under press

De rettigheter og den frihet som unge egyptere kjempet for på Tahir-plassen for drøye syv år siden, har ikke blitt innfridd. I 2013 gjennomførte Den egyptiske hæren, ledet av daværende forsvarsminister al-Sisi, statskuppet som styrtet president Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet. Sisi har siden sittet som president. Brorskapet har senere fått status som en terrororganisasjon i landet. Presidenten har intensivert forfølgelsen av Det muslimske brorskapet, og i løpet av presidentens første år ved makten ble mer enn 92 000 innbyggere dømt i domstolene, hvorav de fleste var tilknyttet Brorskapet. Domstolene avsa hele 464 dødsdommer. Også liberale og sekulære frykter forfølgelse og arrestasjoner under al-Sisis militærregime. På mange måter har den gamle diktatoren Mubarak gradvis blitt byttet ut med en ny diktator.

Mange egyptere er svært misfornøyde med President Sisi. Foto: Alisdare Hickson

Den egyptiske Grunnloven gir politiske rettigheter til alle borgere, uavhengig av religion, kjønn og etnisitet. Imidlertid er det varierende grad av diskriminering mot kvinner, kristne, sjia-muslimer, etniske grupper og LHBT (lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle). Flere egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner har hevdet at menneskerettighets­situasjonen faktisk er verre under president al-Sisi enn den var under Mubaraks styre. Særlig har ytringsfriheten og pressefriheten blitt innskrenket som følge av nye anti-terrorlover. Hundrevis av mennesker er forsvunnet, det rapporteres om utstrakt bruk av tortur, aviser og tv-stasjoner er stengt og nettsteder er blokkert. Journalister risikerer massive bøter dersom de publiserer noe som ikke faller i god jord hos myndighetene. I fjor sommer ble minst 240 aktivister arrestert av sikkerhetsmyndighetene for å ha deltatt i uautoriserte protester eller for å ha publisert innlegg på sosiale medier som myndighetene anså som ”fornærmende” for presidenten.

Terrorisme og opprør

Sisi har forsøkt å rettferdiggjøre innskrenkingen av friheter gjennom å erklære at Egypt er i en eksistensiell kamp mot radikale islamister. I forlengelse av Den arabiske våren har ekstreme islamister fått fotfeste i Egypt, særlig på Sinai-halvøya, og myndighetene har i flere år opprettholdt unntakstilstanden nordøst på halvøya. Siden april i fjor har det vært unntakstilstand i hele landet. I hovedsak er det den IS-tilknyttede gruppen Wilayat Sinai (provinsen Sinai – i det islamske kalifatet) som har stått bak terroraksjonene de senere år.

Fra 2014 trappet gruppen opp koordinerte angrep i Sinai, både mot egyptiske politistyrker, militæret og mot den flernasjonale fredsstyrken Multinational Force and Observers (MFO). I tillegg har det de siste årene vært jevnlige angrep mot sivile mål, som moskeer og koptiske kristne kirker i landet. Myndighetene bruker aggressive metoder for å bekjempe ekstremistgrupper, som å angripe tettbebodde strøk med kamphelikoptre, og å foreta massearrestasjoner av islamister, uavhengig av om de har benyttet seg av vold eller ikke. Egypt har også fått militær støtte fra Israel for å bekjempe terrorister. Likevel har de ikke klart å forhindre at IS utfører angrep på Sinai og i andre deler av landet. Det blodigste terrorangrepet i moderne egyptisk historie fant sted i november 2017, da over 300 mennesker ble drept i et angrep mot en moské nord i Sinai.

Hva nå?
Egypt er tilbake til sitt autoritære utgangspunkt. For mange egyptere virker nok opprøret i 2011 og 2013 forgjeves. Utfordringene som gjorde at folk strømmet ut i gatene under Den arabiske vår er også til stede i dagens Egypt. I tillegg til innskrenkede rettigheter og friheter dreier dette seg om høy korrupsjon, arbeidsledighet og dårlig statlig forvaltning. Kombinert med mangel på turisme, har landet blitt ført ut i en økonomisk krise. Selv om økonomien nå begynner å bedre seg, så er ikke det noe som kommer den jevne egypter til gode. Høy inflasjon og matmangel rammer befolkningen.

al-Sisi har mislykkes med å levere sine løfter fra presidentvalget i 2014. Blant annet lovet han egypterne å gjenreise økonomien, fjerne terrorisme, skape grunnlag for ekte demokrati og beskytte menneskerettighetene. I dag skårer altså Egypt verre på samtlige mål, og dette er selvfølgelig befolkningen klar over. Utfordringen for president al-Sisi blir å forhindre nye folkelige opprør. Den lave valgdeltagelsen vitner nettopp om at al-Sisi ikke har det egyptiske folk i ryggen. Likevel er det vanskelig å få til reell politisk endring i et land der myndighetene slår ekstremt hardt ned på enhver politisk motstand og misnøye. Fremtiden for Egypt er usikker. Kanskje vil al-Sisis militærregime falle i et nytt opprør om noen år, og kanskje vil han overgå Mubarak med å regjere et Egypt med sterke autoritære trekk i lang tid fremover. Uansett ser det ut til at landet i årene som kommer fortsatt vil bære preg av ustabilitet, vold og spenninger.

 

Publisert: 23. august 2018
Print Friendly, PDF & Email