Det autoritære Egypt

I slutten av mars stilte sittende president, Abdel Fattah al-Sisi, mer eller mindre alene til valget i Egypt, og sanket hele 97 prosent av stemmene. Det alle visste ble bekreftet – Egypt vil fortsette å bli styrt med jernhånd i årene som kommer.

Av Vilde Wetteland Stoa

President Abdel Fattah al-Sisi. Foto: Kremlin.ru

At Sisi kom ut av det egyptiske valget den 28. mars som den soleklare vinner kom ikke som noen overraskelse. Politisk debatt og opposisjon eksisterer så å si ikke i Sisis Egypt, da frykt for arrestasjon kveler all motstand. Siden midten av fjoråret har militærregimet systematisk forfulgt de som potensielt kunne ha utfordret Sisi i presidentvalget, noe som resulterte i at fem politiske motstandere ble forhindret i å komme på stemmeseddelen. To kandidater ble fengslet, mens de andre trakk sitt presidentkandidatur i ren frykt. Lenge så det ikke ut som at noen kom til å stille som motkandidat, frem til Mousa Mostafa Mousa, en relativt ukjent politiker fra et parti som har uttrykt sin støtte til Sisi, helt på tampen stilte sitt kandidatur. Mousa endte opp med i underkant av tre prosent av stemmene, mot Sisis 97 prosent.

Selv om Sisi fikk enorm oppslutning under valget, så er det tydelige tegn på at mange egyptere ikke støtter presidenten. Til tross for at myndighetene la press på at folk skulle stemme – både ved å love belønninger i form av matvarer som olje og ris, og gjennom straff i form av bøter til de som boikottet valget – så deltok kun 41 prosent av de 60 millioner stemmeberettige i valget. Over syv prosent av disse leverte ugyldige stemmesedler, hvor mange skrev navn på kandidater som ikke fikk lov til å stille til valg. Årets valg i Egypt kan ses på som et protestvalg.

Menneskerettigheter under press

De rettigheter og den frihet som unge egyptere kjempet for på Tahir-plassen for drøye syv år siden, har ikke blitt innfridd. I 2013 gjennomførte Den egyptiske hæren, ledet av daværende forsvarsminister Sisi, statskuppet som styrtet president Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet. Sisi har siden sittet som president. Brorskapet har senere fått status som en terrororganisasjon i landet. Presidenten har intensivert forfølgelsen av Det muslimske brorskapet, og i løpet av presidentens første år ved makten ble mer enn 92 000 innbyggere dømt i domstolene, hvorav de fleste var tilknyttet Brorskapet. Domstolene avsa hele 464 dødsdommer. Også liberale og sekulære frykter forfølgelse og arrestasjoner under Sisis militærregime. På mange måter har den gamle diktatoren Mubarak gradvis blitt byttet ut med en ny diktator.

Mange egyptere er svært misfornøyde med President Sisi. Foto: Alisdare Hickson

Den egyptiske Grunnloven gir politiske rettigheter til alle borgere, uavhengig av religion, kjønn og etnisitet. Imidlertid er det varierende grad av diskriminering mot kvinner, kristne, sjia-muslimer, etniske grupper og LHBT (lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle). Flere egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner har hevdet at menneskerettighets­situasjonen faktisk er verre under president Sisi enn den var under Mubaraks styre. Særlig har ytringsfriheten og pressefriheten blitt innskrenket som følge av nye anti-terrorlover. Hundrevis av mennesker er forsvunnet, det rapporteres om utstrakt bruk av tortur, aviser og tv-stasjoner er stengt og nettsteder er blokkert. Journalister risikerer massive bøter dersom de publiserer noe som ikke faller i god jord hos myndighetene. I fjor sommer ble minst 240 aktivister arrestert av sikkerhetsmyndighetene for å ha deltatt i uautoriserte protester eller for å ha publisert innlegg på sosiale medier som myndighetene anså som ”fornærmende” for presidenten.

Terrorisme og opprør

Sisi har forsøkt å rettferdiggjøre innskrenkingen av friheter gjennom å erklære at Egypt er i en eksistensiell kamp mot radikale islamister. I forlengelse av Den arabiske våren har ekstreme islamister fått fotfeste i Egypt, særlig på Sinai-halvøya, og myndighetene har i flere år opprettholdt unntakstilstanden nordøst på halvøya. Siden april i fjor har det vært unntakstilstand i hele landet. I hovedsak er det den IS-tilknyttede gruppen Wilayat Sinai (provinsen Sinai – i det islamske kalifatet) som har stått bak terroraksjonene de senere år.

Fra 2014 trappet gruppen opp koordinerte angrep i Sinai, både mot egyptiske politistyrker, militæret og mot den flernasjonale fredsstyrken Multinational Force and Observers (MFO). I tillegg har det de siste årene vært jevnlige angrep mot sivile mål, som moskeer og koptiske kristne kirker i landet. Myndighetene bruker aggressive metoder for å bekjempe ekstremistgrupper, som å angripe tettbebodde strøk med kamphelikoptre, og å foreta massearrestasjoner av islamister, uavhengig av om de har benyttet seg av vold eller ikke. Egypt har også fått militær støtte fra Israel for å bekjempe terrorister. Likevel har de ikke klart å forhindre at IS utfører angrep på Sinai og i andre deler av landet. Det blodigste terrorangrepet i moderne egyptisk historie fant sted i november 2017, da over 300 mennesker ble drept i et angrep mot en moské nord i Sinai.

Hva nå?
Egypt er tilbake til sitt autoritære utgangspunkt. For mange egyptere virker nok opprøret i 2011 og 2013 forgjeves. Utfordringene som gjorde at folk strømmet ut i gatene under Den arabiske vår er også til stede i dagens Egypt. I tillegg til innskrenkede rettigheter og friheter dreier dette seg om høy korrupsjon, arbeidsledighet og dårlig statlig forvaltning. Kombinert med mangel på turisme, har landet blitt ført ut i en økonomisk krise. Selv om økonomien nå begynner å bedre seg, så er ikke det noe som kommer den jevne egypter til gode. Høy inflasjon og matmangel rammer befolkningen.

Sisi har mislykkes med å levere sine løfter fra presidentvalget i 2014. Blant annet lovet han egypterne å gjenreise økonomien, fjerne terrorisme, skape grunnlag for ekte demokrati og beskytte menneskerettighetene. I dag skårer altså Egypt verre på samtlige mål, og dette er selvfølgelig befolkningen klar over. Utfordringen for president Sisi blir å forhindre nye folkelige opprør. Den lave valgdeltagelsen vitner nettopp om at Sisi ikke har det egyptiske folk i ryggen. Likevel er det vanskelig å få til reell politisk endring i et land der myndighetene slår ekstremt hardt ned på enhver politisk motstand og misnøye. Fremtiden for Egypt er usikker. Kanskje vil Sisis militærregime falle i et nytt opprør om noen år, og kanskje vil han overgå Mubarak med å regjere et Egypt med sterke autoritære trekk i lang tid fremover. Uansett ser det ut til at landet i årene som kommer fortsatt vil bære preg av ustabilitet, vold og spenninger.

 

Publisert: 23. august 2018