Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München

I februar hvert år møtes statsledere, diplomater, offiserer og sikkerhetseksperter fra hele verden i Münhen for to dager med sikkerhets- og forsvarspolitisk diskusjoner. I 2019 var det Den europeiske unions selvforståelse, det transatlantiske samarbeidet, og virkningene av en ny ære for konkurransen mellom stormaktene som var hovedtemaer.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München. Foto: Flickr/U.S. Air Force Tech. Sgt. Brigitte N. Brantley

Den internasjonale sikkerhetskonferansen har gjennom de siste tiårene blitt det viktigste uavhengige forumet for sikkerhets- og forsvarspolitisk diskusjon og dialog. Det er også blitt den aller største av sitt slag, med omlag 350 høytstående representanter fra over 70 land fra hele verden.

Et av hovedtemaene på årets konferanse var hvorvidt vi står overfor en ny verdensorden. Det som omtales som den liberale post-1945 verdensordenen med tiltro til internasjonale institusjoner og samarbeid, har over lengre tid vært under sterkt press. Frykten for en ny æra der autoritære ledere og konkurranse mellom stormaktene igjen blir dominerende trekk i internasjonal politikk, har de siste årene spredd seg blant både analytikere og politikere.

Mens president Donald Trump leder USA vekk fra multilateralisme, internasjonale avtaler og institusjoner var årets sikkerhetskonferanse i München sterkt preget av en økende redsel for at verden fragmenteres. Tysklands kansler Angela Merkel understreket nettopp denne frykten i sin tale med å si at alle verdens kriser egentlig koker ned til det samme spørsmålet, nemlig om vi fortsatt tror på multilateralisme, selv om det er vanskelig og tidvis meget saktegående.

Stoltenberg og NATO

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: NATO

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var selvfølgelig også på plass i München, og holdt et av hovedinnleggene på konferansen. Ikke unaturlig fokuserte Stoltenberg mye betydningen av felles institusjoner i en verden med så mye usikkerhet. Siden vi ikke er i stand til å forutsi fremtiden, er det særlig viktig å utvikle strategier som kan gjøre oss i stand til å håndtere uventede hendelser. Hovedbudskapet hans var at vi i vår jakt på disse strategiene trenger å fokusere på tre ting; sterke multilateralt institusjoner, sterkt forsvar, og sterkt transatlantisk samarbeid. Under konferansen måtte Stoltenberg svare på mange spørsmål knytte til det tredje punktet hans – nemlig om USAs forpliktelser til NATO og artikkel fem. Stoltenberg svarte gjentatte ganger at han ikke har fått noen grunn til å tvile på USAs forpliktelse NATO-samarbeidet.

Korridordiplomati

Vel så viktig som det 48 timer lange offisielle programmet for konferansen, er alle mulighetene for korridordiplomati. Det enorme hotellet der konferansen holdes er perfekt for å snike seg vekk for å utforske felles standpunkter, muligheter for samarbeid og allianser i det skjulte. Over 100 hotellrom er reservert kun for hemmelige, uoffisielle møter. I tillegg er et pent antall tolker til disposisjon. Samtalene som ledet til forhandlingen om New Start, avtalen mellom USA og Russland om nedrustning av atomstridshoder, fant nettopp sted på sidelinjen under sikkerhetskonferansen i 2009. Det anslås at det hvert år er drøyt 2000 mer eller mindre offisielle bilaterale møter på hotellet disse to dagene. NATOs generalsekretær Jens Stolenberg var en av de som i år benyttet seg av denne muligheten, da han møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i et bilateralt møte for å diskutere INF-avtalen som forbyr landbaserte raketter av mellomdistansetypen, og som både USA og Russland har varslet at de vil trekke seg fra.

I forkant av konferansen blir det laget en rapport som tar for seg årets tema. her kan du laste ned rapporten for 2019 The Great Puzzle: Who Will Pick Up the Pieces?

Publisert: 18. februar 2019