Den franske karikaturstriden

Terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo markerte et veiskille i terrorisme på europeisk jord. Drapet på en fransk lærer setter tematikken på dagsorden igjen.

Av Vilde Wetteland Stoa
Oppdatert av Malini Breivega

Minnesmarkering for ofrene fra Charlie Hebdo angrepet. Foto: Passion Leica/Wikimedia Commons (CC-BY-SA-2.0).

Den 7. januar 2015 tvang de to bevæpnede brødrene Cherif og Said Kouachi seg inn i lokalet til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Bakgrunnen for angrepet var at satiremagasinet har trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed. Hele 12 personer i redaksjonen ble drept, og 11 flere skadet. To dager senere tok en ytterligere gjerningsmann, Amedy Coulibaly, flere gisler i et jødisk supermarked. Fire mennesker ble drept. De tre gjerningsmennene ble alle skutt og drept av fransk politi. Angrepet var vel så mye et angrep mot demokrati og ytringsfrihet som et angrep på de direkte ofrene.

Nå har igjen karikaturtegningene blitt en utløsende årsak til et bestialsk drap mot en fransk lærer.

Drap på lærer

Fredag 16. oktober ble den 47 år gamle historielæreren, Samuel Paty, drept utenfor skolen han jobbet på, i en av forstedene til Paris. Drapet, som ble begått av en 18 år gammel russiskfødt tsjetsjener, omtales som en halshugging. Gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet like etter angrepet.

I forkant av angrepet skal det ha blitt utsendt trusler mot læreren. Bakgrunnen for angrepet skal ha vært at Paty gjennom flere år hadde vist Muhammed-karikaturene i skoletimen, når han underviste om ytringsfrihet. Dette ble ansett for å nedverdige profeten Mohammed, da islamske regler og kultur forbyr avbildning..

Angrepet ble møtt med avsky og ansett som et angrep både på ytringsfrihet og verdien av kunnskap. Det ble avholdt store fredelige demonstrasjoner i Paris og flere andre franske byer. Terrorisme er som kjent en trussel som ikke kjenner landegrenser, og de fleste land i verden kan relatere seg til den smerten som franskmennene nå opplever. Men fellesskapsfølelsen og støtten fra andre stater har denne gangen fått en litt annen tone.

Isfront mellom Frankrike og Tyrkia

I etterkant av angrepet har den franske presidenten Emmanuel Macron forsvart retten til å vise Muhammed-karikaturene, ved å sette ytringsfriheten i sentrum. I tillegg til at Macon omtalte islam som en religion i krise, ble karikaturene prosjektert på offentlige bygninger i Monpellier og Toulouse en uke etter angrepet på Paty. Dette har blitt møtt med sinne og frustrasjon i flere muslimske land. Pakistans statsminister, Imran Khan, uttalte at «Macron bidrar til ytterligere polarisering og marginalisering», noe Khan mener vil føre til økt radikalisering. Men det er særlig Tyrkias respons på Macrons uttalelser som har vakt mest oppmerksomhet.

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, insinuerte den 24. oktober at Macron måtte være mentalt syk for å behandle mennesker fra ulike trosretninger på denne måten. Men Erdogans kritikk av Macron stoppet ikke der. Mandag denne uken sammenlignet Erdogan måten muslimer blir behandlet på i Europa med folkemordet på jødene.

Dere er fascister i den rette forstand. Dere er i rett forstand leddene i lenken koblet til nazismen. – Erogan.

Disse uttalelsene har ført til at Frankrikes ambassadør til Tyrkia er blitt kalt hjem.

Andre muslimske land, som Marokko og Jordan, har også fordømt Macrons uttalelser og ønsker at Macron ber den muslimske verden om unnskyldning. Under en demonstrasjon i Pakistan ble det franske flagget brent, og i Tyrkia, Syria og Libya ble det gjennomført demonstrasjoner for å vise mostand mot den franske presidenten. I tillegg er en internasjonal handelsboikott av franske varer i ferd med å bre seg i land som Tyrkia, Qatar og Kuwait.

Frankrike får imidlertid støtte fra en rekke europeiske land, i tillegg til EU. Macron har på sin side instruert franske diplomater i de respektive landene til å finne en løsning basert på dialog og samarbeid. Spørsmålet er om de krenkede landene, og særlig Tyrkia, er interessert i en slik løsning. I verste fall kan dagens situasjon føre til en langvarig isfront mellom to regionale tungvektere som også er NATO-allierte.

Islamistisk terrorisme i Frankrike

Charlie Hebdo-angrepene var de første i en bølge av islamistisk terror i Frankrike, som har kostet totalt 258 mennesker livet. Drøye ti måneder senere fulgte seks parallelle angrep mot kafeer, restauranter, ett konsertlokale og fotballstadion en novembernatt i Paris. Hele 130 mennesker døde. Sommeren etter kjørte en lastebil inn i en folkemengde i Nice, under feiringen av Frankrikes nasjonaldag. 84 personer ble drept.

Charlie Hebdo var langt ifra det første islamistiske terrorangrepet i Europa. Både bombeeksplosjonene på Londons undergrunnsbane i 2003 og togene i Madrid i 2004 ble utført av islamistiske grupper. Angrepet på Charlie Hebdo var imidlertid startskuddet for IS-relatert terror på det europeiske kontinent. I tiden etter ble mange europeiske byer offer for terror, herunder London (2016), Berlin (2016), Manchester (2017) og Stockholm (2017).

Angriperne i januar 2015 sverget troskap til Den islamske stat (IS). Parallelt reiste unge menn og kvinner født og oppvokst i Europa som fremmedkrigere for å kjempe Kalifatets sak i Syria og Irak. Frykten i Europa ble stor for at disse hjemvendte krigerne skulle utføre angrep på europeisk jord. Det har vært en pågående debatt i Europa om hvordan stater skal håndtere denne utfordringringen. Storbritannia og Danmark har svart med å frata IS-krigere statsborgerskap i de tilfeller der personer har hatt dobbelt statsborgerskap. Norge har sagt at fremmedkrigere har rett til å vende hjem, men må forvente å bli straffeforfulgt.

Frankrike skjerpet terrorberedskapen etter angrepet på Charlie Hebdo. Foto: Mighty.Germany/Wikimedia Commons (CC-BY-SA-4.0).

Terroravverging

De fleste europeiske land har skjerpet sin innsats mot terrorisme siden 2015. For å avverge terrorisme har flere land innført nye sikkerhetslover og gitt utvidede fullmakter til politi. Dette gjelder også i Norge. Norsk terrorlovgivningen har blitt skjerpet på flere områder, blant annet er det i dag straffbart å planlegge terrorangrep.

De europeiske landene som har vært hardest rammet av terrorisme, slik som Frankrike, har gått enda lengre for å forhindre nye angrep. Etter angrepet mot Charlie Hebdo fikk fransk etterretningen utvidede fullmakter for å drive overvåkning av innbyggere. Blant annet vedtok myndighetene en lov som åpner for overvåking av terrormistenkte uten en rettslig ordre. Etter angrepene i Paris i november 2015 innførte franske myndigheter unntakstilstand, som ble videreført i flere år. Dette åpnet blant annet for ransakinger uten rettslig ordre.

Trusselen fra islamistisk terrorisme er ikke borte i Europa, men europeisk etterretning avverger dobbelt så mange angrep som det blir gjennomført. Metodene som er benyttet har samtidig skapt stor debatt om hvorvidt personvern og demokrati blir satt til side i jakten på terrorister.

Charlie Hebdo-rettsaken

Det er over 5 år siden angrepene mot satiremagasinet, og starten for karikaturstriden i Frankrike. Likevel er ikke rettsoppgjøret klart. Hovedpersonene bak angrepet på Charlie Hebdo og det jødiske markedet er døde, men påtalemyndighetene mener de fikk hjelp til planlegging og våpenanskaffelse. Totalt står 14 personer tiltalt for å ha medvirket til terrorangrepene. Aktor vil få en stor utfordring med å bevise hvem som planla hva, hva de tiltalte visste om angrepet, og hvem som skaffet våpen. To av dem risikerer livstid i fengsel. Tre tiltales såkalt «in absentia», som vil si at de ikke er til stede under rettsaken. De antas å befinne seg i område kontrollert av terrorgruppen Den islamske stat (IS) i Syria eller Irak.

Flere overlevende skal forklare seg i retten. Redaksjonen i Charlie Hebdo har sagt at de igjen skal publisere karikaturer av profeten Muhammed, i forbindelse med rettssaken. Rettssaken skal etter planen vare frem til den 10. november 2020, og er den første av en rekke terrorrelaterte rettssaker som vil finne sted i Frankrike i tiden som kommer.

Publisert: 8. september 2020
Oppdatert: 28. oktober 2020

Print Friendly, PDF & Email