De konservative tar makten i Irans parlament

I et valg med rekordlav valgdeltakelse klarte Irans konservative å sikre seg flertall i landets parlament, Majilis. Valget ble derfor et hardt slag for President Rouhanis moderate koalisjon, og mange spør seg nå hvordan dette vil påvirke Irans forhold til resten av verden.

Stemmeurner fra parlamentsvalget i 2016. Den blå boksen er til parlamentsvalget, mens den røde er til valget til Vokterrådet. Foto: Abdolrahman Rafati.

Av Hannah Raake

Fredag den 21. februar 2020 gikk innbyggerne i den Islamske republikken Iran til valgurnene for å stemme ved landets parlamentsvalg. Valget var ventet å bli et oppgjør mellom de konservative og mer moderate kreftene i Iran. Den konservative fløyen ledes av landets øverste leder, Ayatollah Khamenei, mens de moderate kreftenes representeres av President Rouhani. For President Rouhani handlet valgkampen om å sikre det flertallet som hans moderate og reformvennlige koalisjon fikk ved forrige parlamentsvalg i 2016. Dette valget kom kun et år etter at den såkalte atomavtalen mellom Iran og verdens stormakter ble underskrevet, en avtale Rouhani hadde vært sentral i å utarbeide. Etter at USA forlot atomavtalen i 2018 har imidlertid støtten til den moderate og reformvennlige koalisjonen vært truet. I stedet har de konservative kreftene, som var kritiske til å stole på «erkefienden» USA i utgangspunktet, blitt styrket. Iran stod ved årets valg i en av de mest krevende situasjonene siden revolusjonen i 1979: Gjeninnføringen av amerikanske sanksjoner har ført landet ut i en økonomisk krise, noe som i november i fjor førte til de største demonstrasjonene i Iran siden revolusjonen. I tillegg har spenningene mellom USA og Iran vært nær bristepunktet flere ganger det siste året, blant annet etter USAs likvidering av general Qasem Soleimani i januar.

Irans Presidents Hassan Rouhanis moderate fløy tapte kampen om parlamentet. Foto: President of Russia.

De konservative i Iran håpet derfor på høy valgdeltakelse, men i stedet opplevde Iran den laveste valgdeltakelsen siden revolusjonen, på kun 42.5 %. Irans ledelse har skyldt på at dårlig vær, det plutselige koronavirusutbruddet, samt nylige demonstrasjoner og nedskytning av et passasjerfly i januar, førte til at flere valgte å holde seg inne på valgdagen. Men det finnes nok også andre grunner til at mange iranere lot vær å stemme i år. For det første ble nesten to tredeler av kandidatene, omtrent 9 500 stykker, nektet å stille til valg av Vokterrådet som godkjenner alle kandidater. Dette rådet består av 12 medlemmer, hvorav seks er geistlige og seks er jurister. Et par uker før valget, ble det kjent at Vokterrådet hadde nektet et flertall av den moderate og reformvennlig politiske fløyen i Iran å stille til valg. I forkant av valget, var det derfor mange opposisjonelle som krevde en boikott av hele valget. De mente at alle som gikk til valgurnene ville være med på å legitimere et resultat som var alt annet en demokratisk. I tillegg har mange vært misfornøyde med hva Rouhanis moderate koalisjon har klart å oppnå, og ønsket nok verken å støtte dem eller den konservative opposisjonen. Selv om de konservative stakk av med seieren ved valget, viser den lave valgdeltakelsen at regimet ikke nyter bred støtte i befolkningen.

Noen sjans for ny atomavtale?

Forholdet mellom USA og Iran har blitt betydelig forverret de siste to årene etter at Trump valgte å ta USA ut av atomavtalen. Siden de amerikanske sanksjonene mot Iran slo inn for fullt i mai 2019 har spenningene økt, og rundt nyttår 2020 holdt verden pusten i frykt for en storkrig mellom de to landene. Trump sin plan har hele veien vært å presse Iran tilbake til forhandlingsbordet for å få i stand en «bedre avtale». Dette framstår nå som svært lite sannsynlig ettersom de konservative vant makten i parlamentet. Allerede neste år er det duket for presidentvalg i Iran, og fram til da har President Rouhani lite politisk kapital til å starte diplomatiske forhandlinger med USA. I løpet av høsten 2020 skal også USA ha presidentvalg, og dersom en demokratisk kandidat skulle vinne valget, vil dette også kunne påvirke muligheten for diplomati mellom de to landene. Alle de demokratiske presidentkandidatene støtter nemlig atomavtalen. Fram til disse presidentvalgene er gjennomført, vil vi trolig ikke se noe fornyet diplomatisk engasjement.

Om du vil lære mer om hva som skjer i Iran, kan du lese alle våre artikler om landet ved å trykke på Iran på kartet vårt over Midtøsten.

Det var et historisk øyeblikk da Iran og verdens stormakter underskrev atomavtalen i 2015. Hva som vil skje videre med denne avtalen vil sannsynligvis avgjøres med presidentvalgene i USA og Iran det neste året. Foto: USAs utenriksdepartement.

Publisert: 25.02.2020
Print Friendly, PDF & Email