Kvinner, fred og sikkerhet i Colombia

Fredsavtalen i Colombia er uten tvil historiens mest inkluderende. Hvordan fikk kvinner fremmet sine syn og perspektiver under fredsprosessen, og hvilke lærdommer kan vi trekke til andre konfliktområder?

Av Vilde Wetteland Stoa

FARC har rekrutert barn som soldater. Foto: Silvia Andrea Moreno

For å oppnå forsoning, tillit og varig fred i et borgerkrigsherjet land er det avgjørende å inkludere og ta hensyn til hele befolkningens behov. Likevel blir halvparten av befolkningen ofte ekskludert når freden skal bygges. Kvinners erfaringer og bidrag i konfliktløsning blir i stor grad oversett. Det internasjonale samfunnet har sett behovet for å fokusere på kjønnsperspektivet i konflikter og fredsprosessen, og for 17 år siden kom FNs sikkerhetsråd med resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Tross dette falt andelen signerte fredsavtaler som inneholdt kjønnsspesifikke bestemmelser til 50 prosent i 2016, mot 70 prosent i 2014. Gang på gang er fredsavtaler forhandlet frem av menn, for menn.

Kvinner i konflikt

FNs resolusjon 1325 erkjenner at kriger og konflikter rammer kvinner og menn ulikt, og legger press på beskyttelse av kvinner i konfliktområder. Kvinner som lever i konfliktsamfunn er i en utsatt situasjon. Seksuell vold blir noen ganger brukt systematisk for å nå militære eller politiske mål. For eksempel ble så mye som en fjerdedel av alle kvinnene under folkemordet i Rwanda i 1994 voldtatt. I dag brukes voldtekt i stor skala i flere krigsområder, blant annet i Den demokratiske republikken Kongo og i Sør-Sudan. Det fins i tillegg mange eksempler på at kvinner og jenter blir kidnappet av væpnede grupper, og brukt som sex-slaver eller soldater. Andre ganger tvinger konflikter kvinner til å ty til prostitusjon, for å kunne overleve og forsørge familien. I dag er det 2.5 ganger så sannsynlig at jenter ikke får undervisning og skolegang som gutter i krigsområder, og kvinner utgjør flertallet av de som er på flukt i dag.

Kvinner er altså svært hardt rammet i dagens konflikter, og ofte blant de mest sårbare gruppene. Men kvinner er langt ifra kun ofre, og spiller en avgjørende rolle både under og etter konflikter. Resolusjon 1325 fokuserer også på kvinner rolle i konfliktforebygging, mekling og fredsbygging, og anerkjenner at kvinners deltagelse kan utgjøre et positivt bidrag i konfliktsituasjoner. Forskning viser at likestilling mellom kjønn bidrar til å forhindre konflikt, samtidig som at det er en tydelig sammenheng mellom vold mot kvinner og utbrudd av konflikter.

Colombia på vei mot fred

Borgerkrigen i Colombia, som har utspilt seg mellom colombianske myndigheter og gerilja-gruppenene FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker) og ELN, regnes som den lengste og verste i Sør-Amerikas historie. Svimlende 220 000 er drept under den 50 år lange konflikten, hvor den desidert største andelen er sivile innbyggere. De interne stridighetene har også gitt utslag i en av verdens største interne fluktsituasjoner, med over 6 millioner internt fordrevne. Alle partene i konflikten har blitt anklaget for brudd på menneskerettigheter.

Etter fire år med hyppige forhandlinger, hvor Norge og Cuba har vært tilretteleggere, ble Colombias president Santos og FARC-ledelsen enige om en fredsavtale i august 2016, som ble signert den påfølgende måneden. Nå har også colombianske myndigheter og landets siste aktive geriljagruppe, ELN, startet fredsforhandlinger, noe som gir colombianerne håp om en tryggere framtid. Colombia er et av landene med størst ulikhet i verden, og fredsavtalen med FARC legger til rette for en mer rettferdig fordeling av makt, jord og ressurser, noe som har vært en av de viktigste årsakene til konflikten. Utfordringen fremover er å opprettholde avtalen, hvilket blant annet innebærer avvæpning av FARC-soldatene, som skal reintegreres i samfunnet. I tillegg finnes det om lag 40 kriminelle nettverk i landet, som ikke er i forhandlinger med den colombianske regjeringen, og disse utgjør en trussel mot Colombias stabilitet.

Les mer om den siste tidens utvikling i Colombia her.

Kvinners rolle i konfliktløsningen

Kvinnene fikk en sentral plass i fredsprosessen med FARC, og fredsavtalen har et historisk sterkt kvinneperspektiv. I 2014 ble det opprettet en kjønnskommisjon bestående av kvinnelige forhandlere både fra staten og fra FARC. Sammen med eksperter og rådgivere har denne fokusert på problemstillinger som påvirker colombianske kvinner, og som er viktige for fredsbyggingen. Gjennom fredsforhandlingene i Colombia ble det tydelig at de fleste forhandlingspunktene hadde viktige kjønnsdimensjoner. For det første var kvinner aktive i krigføringen. Blant FARC-krigerne er så mye som 40 prosent kvinner. Derfor ble det et fokus på at kjønnsperspektivet må tas med når fredsavtalen settes ut i live, særlig i demobiliserings-, reintegrerings- og rehabiliteringsfasen. For det andre har kvinner lidd hardt under borgerkrigen. En rekke brutale menneskerettighetsbrudd, inkludert tvangsflytting, kidnapping, tortur, massakrer og overgrep, har preget borgerkrigen. Voldtekt og annen seksuell vold mot kvinner og jenter har vært et stort problem i Colombia. I følge Human Right Watch har nesten 50 prosent av kvinnene på flukt vært utsatt for seksualisert vold, og så å si ingen av overgriperne har blitt stilt for retten. Under fredsforhandlingene mobiliserte kvinner i det sivile samfunn fra over hele landet, og både krigsofre og kvinnegrupper reiste til Cuba, der forhandlingene fant sted, og la press på regjeringen for å sette fokus på kvinners perspektiv i konflikten. Også kvinnelige urfolks- og afro-colombianske grupper har hatt en betydelig rolle i fredsprosessen.

Inspirasjon til andre fredsprosesser

Det er avgjørende at kvinners behov og synspunkter får gjennomslag når landet nå skal bygge fred. Kvinners rolle i fredsforhandlingene i Colombia har blitt anerkjent internasjonalt som noe nyskapende, som kan gi verdifull innsikt om mulighetene og utfordringene som påvirker inkludering i fredsprosesser. Colombias fredsprosess har på ingen måte fulgt noen idealmodell, den har vært tidkrevende og møtt flere tilbakeslag. Likevel representerer den en viktig modell for integrering av likestilling og kjønnsperspektiv. I mange av dagens konflikter er kvinner satt helt på sidelinjen når det forhandles om fred. Selv om kvinner ofte bidrar til konfliktløsning gjennom uformelle kanaler, er det svært få kvinner i verden som aktivt deltar i offisielle fredsprosesser. Dette fører ofte til at viktige spørsmål knyttet til seksuell vold, kvinners rettigheter og likestilling ikke blir tatt hensyn til i fredsforhandlingene. Her står Colombia som en rollemodell for hvordan inkludering og likestilling styrker fredsprosessen. Nå gjenstår det bare at kvinnene får være med når fredsavtalen settes ut i live.

I tråd med fredsavtalen blir våpen som har tilhørt FARC-geriljaen deaktivert. FARC-soldatene skal tilbake til samfunnet igjen, og reintegreringen av kvinnene har vært et stort fokus under fredsarbeidet. Foto: Renata Rulz/ UN foto.

 

Publisert: 02.01.2018.
Oppdatert: 08.03.2019