Sosiale medier og dagens terrorisme

Sosiale medier har gitt nye muligheter for informasjonsspredning og samhandling. Dette har flere terrorgrupper omfavnet, deriblant IS. Hvordan påvirker denne utviklingen dagens terrorisme?

Av Malin Nærum Aadalen
Oppdatert av Malini Breivega

Sosiale medier har hatt en betydelig fremvekst de siste to tiårene og har gitt utallige muligheter for kommunikasjon og samordning. Dessverre også for dagens terrorisme. Foto: Blogtrepreneur/ Flickr. CC BY 2.0

Terrorisme er et politisk virkemiddel eller en strategi som kjennetegnes ved bruk av illegal vold eller trussel om å bruke vold for å skape frykt hos en bredere målgruppe. Bruken av terrorisme forankres i politiske, ideologiske eller religiøse grunner. Det skal riktignok påpekes at det ikke finnes noen enhetlig internasjonal definisjon av terrorisme.

Formålet med terrorisme er å påvirke holdninger og atferd hos en bredere målgruppe og ikke bare de som rammes av direkte av volden. Terrorangrep, kapring av fartøy, angrep på sivile og gisseltaking er ulike eksempler på terrorisme.

De siste tiårene har vi sett en fremvekst av internasjonal terrorisme – altså terrorisme som foregår over flere landegrenser og aktørene innenfor terrorgruppen har gjerne tilhørighet til ulike stater verden over. Noen av de mest kjente internasjonale terrororganisasjonene er Den islamske stat (IS) og al-Qaida.

Utviklingen av internasjonal terrorisme kan sees i sammenheng med globalisering: Verden har blitt knyttet tettere sammen på ulike plan, deriblant det teknologiske. Den teknologiske utviklingen har skutt fart de siste tiårene med sosiale medier som et av de nyeste fenomenene. Dette gir uante muligheter for terrorgrupper til å spre sin ideologi på tvers av landegrenser.

Sosiale medier gir nye muligheter

Kommunikasjonskanaler som Facebook og YouTube har vokst i rekordfart siden de ble opprettet tidlig på 2000-tallet. Dette er plattformer som tilrettelegger for å skape og dele innhold samt gir muligheten til å delta i sosiale nettverk.

Sosiale medier har bidratt til flere og bedre muligheter for kommunikasjon og samhandling enn tradisjonelle medier slik som fjernsyn og aviser. Man kan også kommunisere via fjernsyn og aviser gjennom SMS-tjenester og leserinnlegg, men dette går langt fra like hurtig som kommunikasjon via sosiale medier. Gjennom interaktive medier som Facebook og YouTube foregår samhandlingen hurtig og responstiden er kort.

I motsetning til tradisjonelle medier kan brukerne på sosiale medier også selv bestemme hva de vil publisere, hvilket gir en større frihet til å dele hva en måtte ønske. Man har også mulighet til å nå et større publikum ettersom sosiale medier overskrider landegrensene. Med andre ord kan man nå ut til hele verden gjennom bare et lite tastetrykk.

Mulighetene som har oppstått som følge av sosiale mediers fremvekst har også blitt fanget opp av flere terrorgrupper, og sosiale medier benyttes i dag som et nyttig verktøy for propagandaspredning, rekruttering og mobilisering.

Terrorgruppers bruk av sosiale medier

For terrorgruppene har sosiale medier gitt nye muligheter på flere områder. Ved hjelp av den nye teknologien kan terrorgruppene blant annet nå ut til et bredt publikum med sin propaganda, hvilket gjør det enklere å rekruttere sympatisører og medlemmer.

Terrorgruppene kan enklere tiltrekke seg mer oppmerksomhet enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Mer oppmerksomhet vil igjen kunne tiltrekke flere sympatisører slik at terrorgruppens nettverk blir utvidet, også på det internasjonale plan. I tillegg vil det også generere mer frykt blant sivile, noe som også er et viktig mål for terrorister.   

Den 13. november 2015 utførte IS et koordinert terrorangrep flere steder i Paris. Foto: Mstyslav Chernov, Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0

IS sin bruk av sosiale medier

IS er nok den terrorgruppen som i størst grad har utnyttet sosiale medier til sin fordel,. Terrorgruppen har faktisk gjort seg særlig bemerket for sin strategiske bruk av propaganda via Twitter, Facebook og YouTube. Dette har vist seg å være en genistrek fra IS sin side med tanke på rekruttering av fremmedkrigere og sympatisører. Gjennom propagandavideoer som forherliget vold og videoer der IS-kalifatet har blitt fremstilt som et nærmest idyllisk sted, klarte IS å rekruttere mennesker fra hele verden. Det er antatt at IS rekrutterte inntil 50.000 fremmedkrigere der en stor andel av disse var europeere.  

Propagandaspredning gjennom sosiale medier har også bidratt til å inspirere IS-sympatisører over hele verden til å utføre terrorangrep på vegne av terrororganisasjonen. Terrorangrepene i Paris i 2015, Brüssel i 2014 og i Lyon i 2015 er eksempler på angrep som ble utført av IS-sympatisører. På denne måten har IS klart å utføre globale angrep utenfor eget territorium.

Hvordan vil bruken av sosiale medier påvirke terrorisme fremover?

Ettersom IS i stor grad har lyktes med sin bruk av sosiale medier er dette noe man trolig kommer til å se mer av blant terrorgrupper i fremtiden. Informasjonsspredning og kommunikasjon foregår raskt på sosiale medier, og det samme gjør rekruttering av fremmedkrigere og sympatisører. Dermed blir det utfordrende å isolere og spore opp alle som potensielt tilhører ulike terrornettverk. Samtidig blir det også vanskelig å stoppe spredningen av propaganda.

Sosiale medier har opprinnelig vært en arena med få restriksjoner og et sted der en har stor frihet til å dele hva en vil. Nå arbeides det imidlertid iherdig med å blokkere innhold av slik karakter som blant annet IS sine propagandavideoer. Plattformer som YouTube og Facebook har blant annet innført strenge restriksjoner for hva slags innhold som blir godkjent.

Samtidig er det vanskelig å skulle få fullstendig kontroll over alt som deles og spres på noe så verdensomspennende som sosiale medier. Terrorgrupper som benytter seg av sosiale medier er dyktige på å finne smutthull og benytter stadig nye kanaler for å spre sin propaganda.

Nylig ble det oppdaget innhold produsert av IS på applikasjonen TikTok, et relativt nytt sosialt medium med en ung brukergruppe. I motsetning til al-Qaida sine propagandavideoer der en mann sitter foran et kamera og snakker på arabisk, har IS valgt en tilnærming som er rettet mot unge og spiller på såkalt populærkultur. Deres videoer er laget for å fenge. Denne strategien har trolig mye av æren for at IS har klart å rekruttere tusenvis av fremmedkrigere og sympatisører.

Kan brukes i kontraterror-strategier

Sosiale medier kan også fungere som en virtuell radikaliseringsarena der deling av innhold som forherliger vold samt kommunikasjon med likesinnede kan føre enkelte inn i en såkalt radikaliseringsprosess. Dermed kan de spille en rolle i utviklingen av store verdensomspennende terrornettverk.

Til tross for at sosiale medier til nå har fungert som en arena for propagandaspredning og informasjonsdeling for terrorgrupper slik som IS, ser man at det også har negative konsekvenser for terrorgruppene.

Som følge av den enorme informasjonsdelingen over sosiale medier blir det vanskeligere for terrorgruppene å holde orden på alt som deles. Tidligere har blant annet fremmedkrigere i IS røpet posisjonene sine ved å legge ut meldinger på sosiale medier, hvilket har ført til at de har blitt tatt. Dermed ser man at den digitale utviklingen også kan bidra til positivt til å stanse utbredelsen av terrorisme. Kanskje kan nettopp sosiale medier fungere som et nyttig verktøy i arbeidet med kontraterror i tiden framover.


Publisert: 16. april 2020
Oppdatert: 15. september 2020

Print Friendly, PDF & Email