De glemte humanitære krisene

Flyktningleir i Mole, Den demokratiske republikken Kongo. Foto: MONUSCO/ Myriam Asmani.

 

Informasjon og kunnskap fra verdens kriker og kroker har aldri vært mer tilgjengelig. Det endrede medielandskapet har gjort det mulig får oss på de nordligste breddegradene å lese om hendelser i land hvor vinterstengte fjelloverganger ikke er aktuelle problemstillinger. Beredskapen til flere av verdens humanitære organisasjoner er blitt sterkere, og på noen områder er handlingsrommet blitt større. Til tross for dette går mange humanitære kriser fremdeles i glemmeboken. I møte med vår tids informasjonstetthet kan et overblikk over verdens humanitære situasjon og glemte humanitære kriser være nødvendig for å holde oversikt.

Av Malini Breivega

I dag har i underkant av 132 millioner mennesker behov for humanitær assistanse og beskyttelse. Av verdens befolkning i dag befinner 1 av 70 seg i krise eller konflikt, og har akutt behov for bistand og beskyttelse. I 2017 flyktet 68,5 millioner mennesker fra sine hjem, og fra 2015 til 2017 har antall mennesker som er rammet av kritisk matmangel og sult økt fra 80 – 124 millioner. På grunn av klimaendringer og klimakatastrofer mener FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) at dette tallet vil kunne fortsette å stige.

Dagens humanitære kriser varer også lengre enn før. I gjennomsnitt varer en humanitær krise i 9 år, og 3 av 4 som har behov for humanitær bistand befinner seg i land hvor den humanitære krisen har vart i minst 7 år.

Konflikt er fremdeles hovedårsaken til dagens humanitære behov. Fastlåste konfliktlinjer og konfliktenes underliggende årsaker er ofte kjernen i flere av dagens humanitære kriser. De langvarige krisene bidrar til svak utvikling på flere sosioøkonomiske plan, blant annet for sysselsetting, helse, likestilling og utdanning. Eksempelvis har jenter 2,5 ganger større sjanse for å bli hindret skolegang i kriser enn jevnaldrende gutter.

Glemte humanitære kriser
Jemen regnes også i år som verdens verste humanitære krise. Mens situasjonen i Syria har fått mye oppmerksomhet, har andre humanitære kriser gått under radaren. Under følger en kort introduksjon til noen av 2019s glemte kriser. Tallene er hentet fra FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

Afghanistan
6,3 millioner mennesker i nød.

Det kommende presidentvalget i april kan være en potensiell bidragsyter til økende konflikt i det voldsherjede landet. Samtidig som volden kan øke, er flere millioner afghanere i nød, mye på grunn av økende fattigdom, matmangel og arbeidsløshet. Disse faktorene svekker mulighetene for fred og bærekraftig velstandsøkning. Den regionale politikken til nabolandene Iran og Pakistan vil også være avgjørende for antall returnerende afghanske flyktninger. Svært mange afghanere har flyktet til nabolandene, og et potensielt høyt antall returnerte afghanske flyktninger kan gjøre landets allerede store utfordringer mer komplekse. Bare fra Iran antas det at 570 000 udokumenterte afghanere vil måtte returnere i løpet av 2019.

Myanmar
I underkant av 1 million mennesker i nød.

De humanitære behovene i Myanmar skyldes den langvarige flyktningsituasjonen, konflikt, diskriminering, intern vold, statsløshet, segregering og sult. I tillegg er landet og de hardest rammede områdene svært sårbare for naturkatastrofer og klimaendringer. Situasjonen i landet forsterkes også av stor fattigdom og forskjellsbehandling. Særlig er situasjonen for kvinner og barn kritisk, som følge av seksuell- og kjønnsbasert vold.

I 2017 eskalerte krisen i da myndighetene gikk til væpnet angrep i staten Rakhine. Dette, og de følgende sikkerhetsoperasjonene, førte til at over 700 000 mennesker flyktet til nabolandet Bangladesh. Av flyktningene var de fleste statsløse Rohingya muslimer, ofte kalt verdens mest forfulgte folk. Beskyttelsesbehovet for Rohingya-flyktningene er enormt, og situasjonen i Rakhine er fremdeles alvorlig og ustabil. Arbeidet med en bærekraftig, frivillig og verdig returavtale for Rohingya-flyktningene er fremdeles fastlåst, og situasjonen er en av 2019s store humanitære utfordringer. Rohingyaenes manglende frihet til å forflytte seg gir store vanskeligheter knyttet til retten til utdanning, helsehjelp og forbedring av generelle levekår. Siden 2012 har i tillegg over 128 000 mennesker vært innesperret i leirer i Rakhine. Av disse er omtrent 126 000 Rohingyaer.

Ukraina
3,5 millioner mennesker i nød.

Den humanitære krisen i Ukraina har for mange kommet i skyggen av de storpolitiske konsekvensene ved Russlands annektering av Krim. FN antar at den voldelige konflikten vil fortsette i 2019, spesielt langs den over 400 km lange frontlinjen. Frontlinjen er i tillegg et av de områdene i verden med høyest minetetthet, noe som potensielt gjør transport til og fra skole og sykehus livsfarlig. 30 % av menneskene i nød er eldre, og antallet som trenger akutt hjelp økte fra 2018 til 2019. Mobiliteten er fremdeles svært restriktiv, og matmangelen kritisk. Den politiske situasjonen er også usikker, særlig med tanke på de to kommende nasjonale valgene i 2019. Men, i det som på mange måter virker som en fastlåst konflikt melder også FN om noen positive signaler, da organisasjonen blant annet har fått humanitær tilgang til tidligere lukkede områder.

Burundi
1,8 millioner mennesker i nød.

Burundi er et av verdens fattigste land, og er rangert som nr. 185 av 188 land på Human Development Index. Deler av landets eksterne økonomiske støtte er stoppet etter at myndighetene suspenderte de fleste utenlandske NGO ’ene, frem til de godtar en ny lov som gir burundiske myndigheter større kontroll over organisasjonenes operasjoner i landet. Det er trolig at disse suspensjonene vil fortsette, samtidig som store utfordringer i nabolandenes flyktningleirer vil kunne føre til at burundiske flyktninger risikerer å returnere til sitt ustabile hjemland. Særlig langs den østlige grensen er forholdene kritiske. Område er svært tett befolket, samtidig som det tar imot et stort antall flyktninger. 20 % av menneskene i område lever med kritisk matmangel og de returnerte flyktningene setter området under enda større press. Også i år antar FN at landet vil bli rammet av naturkatastrofer, som igjen vil øke behovet for livreddende humanitær bistand. De mest akutte humanitære behovene innebærer blant annet mat, husly, tilgang til utdanning, helse og beskyttelse. I tiden frem mot presidentvalget i 2020 antas det at det vil være få eller ingen endringer i den sosioøkonomiske situasjonen. Verken regionale eller internasjonale førsøk på å løse den politiske situasjonen har til nå nådd frem.

Etiopia
8 millioner mennesker i nød.

I 2018 økte antallet internt fordrevne i Etiopia til 2,8 millioner, et tall som man antar vil fortsette å øke i 2019. Selv om 2018 var regnfylt, sliter fremdeles store områder som følge av den katastrofale tørken fra de to foregående årene. Den humanitære situasjonen avhenger stort av regnmengden fra februar – mai, og den påfølgende innhøstingen som landets innbyggere er helt avhengig av. Selv med et godt innhøstingsår vil 8 millioner mennesker behøve matassistanse.

Somalia
4,2 millioner mennesker i nød.

Den humanitære krisen i Somalia er en av verdens mest komplekse og langvarige kriser. Behovet for mat ble likevel redusert i 2018 som følge av bedre klimatiske forhold og en mer bærekraftig humanitær bistand. Likevel er fremdeles den humanitære situasjonen for landets innbyggere krevende, spesielt med tanke på landets hovedutfordring: behovet for beskyttelse. Konflikt, klimasjokk og usikkerhet gjør situasjonen kritisk, særlig for de 2,6 millioner internt fordrevne og landets minoriteter. De mest akutte humanitære behovene, i tillegg til beskyttelse, er helse, mat, utdanning og husly.

Sør-Sudan
7,1 millioner mennesker i nød

Mange år med konflikt har satt sine spor i Sør-Sudan. Krig, konflikt og ødelagt levebrød, har gjort at to tredjedeler av befolkningen har behov for humanitær bistand. 4,5 millioner har flyktet fra hjemmene sine, og nesten 2 millioner av disse internt i landet. Selv om intensiteten i konflikten har gått ned, er fremdeles sårbare grupper i samfunnet utsatt. Konflikten har ført til økonomiske nedgangstider som videre har ført til manglende sosial- og humanitær bistand fra landets myndigheter. På nåværende tidspunkt dekker et helsesenter opp imot 50 000 mennesker, halve befolkningen lever med akutt matmangel og kun 40 % av ernæringssentrene har tilgang til rent vann. Årene med konflikt har ført til underutvikling, som minsker sør-sundanesernes jobbmuligheter og vanskeliggjør håndtering av både økonomiske og klimatiske nedgangstider. Den nylig gjenåpnede fredsprosessen gir dog håp for nye positive utviklingstrekk i 2019.

Haiti
1,5 millioner mennesker i nød.

De humanitære behovene på Haiti skyldes blant annet naturkatastrofer, epidemier, økonomisk- og politisk usikkerhet, manglene infrastruktur, dårlig sosioøkonomiske levekår, svake myndigheter og fattigdom. De fleste haitiere lever under svært dårlige vilkår og små endringer i økonomi eller politikk vil kunne få store konsekvenser. Men særlig vil naturkatastrofer og klima kunne få stor innvirkning, både med tanke på behovet for beskyttelse, samt helsetiltak som håndtering av epidemier.

Holde deg oppdatert
Det finnes (dessverre) langt flere humanitære kriser. Vil du at færre konflikter skal gå i glemmeboken? Meld deg på Folk og Forsvars nyhetsbrev og les hele rapporten fra FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

 

Publisert: 25.02.2019