Al-Shabaab er en ekstrem islamistisk gruppering. Terrorgruppen har fotfeste i flere land i Øst-Afrika, men utøver det meste av sin voldelige aktivitet i Somalia.
Al-Shabaab er et godt eksempel på hvordan sårbare stater og pågående konflikter skaper grobunn for etableringen av ekstreme grupperinger. Borgerkrigen i Somalia har bidratt til å destabilisere landet, så vel som nærliggende nabostater. I dette maktvakuumet har al-Shabaab blitt en av hovedaktørene i konflikten, og er i dag verdens fjerde dødeligste terrorgruppe.
Terrorgruppen, som også er kjent under navnet Harakat al-Shabaab, har flere historiske forgreininger. Likevel sies den gjerne å kunne spores tilbake til den islamistiske organisasjonen Al-Ittihad al-Islmiya fra 1983. Dagens al-Shabaab er imidlertid mye mer ekstrem enn det gruppen var på 80-tallet. Dette skyldes blant annet at al-Shabaab også har røtter tilbake til radikale veteraner fra Afghanistankrigerne.
Terrorbevegelsen kan defineres som en islamistisk ekstremistgruppe som ønsker å opprette en islamistisk stat basert på en fundamentalistisk politisk tolkning av islam. Grupperingens tankegods står i sterk kontrast med den liberale tolkningen av islam som tradisjonelt har dominert i Somalia, og er å anse som ultrakonservativ.
Veien til innflytelse i Somalia
I årene etter diktatorveldets fall i Somalia utspilte borgerkrigen seg mellom ulike klanfraksjoner. Fra 2000-tallet har derimot hovedaktørene i konflikten vært den føderale overgangsregjeringen, som er landets internasjonalt anerkjente regjering, og islamistiske grupperinger. Blant de islamistiske grupperingene er terrorgruppen al-Shabaab den mest fremtredende, både med tanke på tilhengere, økonomisk kapital og gjennomslagskraft. Al-Shabaab har vokst frem som en utfordrer til både klansystemet og til den internasjonalt anerkjente regjeringen.
Fremveksten til al-Shabaab i Somalia er knyttet til den såkalte «Islamic Courts Union» (ICU). Dette var en sammenslutning av uavhengige shariadomstoler. Fra 2006 tok ICU over makten fra de klanbaserte krigsherrene og overgangsregjeringen som hadde styrt hovedstaden Mogadishu siden den somaliske borgerkrigen startet i 1991. Al-Shabaab var en viktig del av de militære styrkene til ICU, og deres seier i 2006 ble for alvor startskuddet for terrorgruppens tilstedeværelse i landet. Overgangsregjeringen ble sendt i eksil, og i 2006 ble al-Shabaab i Somalia offisielt stiftet.
Kamp mot nasjonale myndigheter, nabostater og internasjonale styrker
ICU og al-Shabaabs maktovertagelse ble imidlertid ikke godt mottatt av nabostatene. Senere samme år invaderte Etiopiske styrker Somalia, med støtte fra landets myndigheter og USA. De etiopiske styrkene, sammen med sine allierte, overmannet ICU (herunder også deler av al-Shabaab) og ICU ble senere splittet. Al-Shabaab etablerte seg deretter som en egen gruppering med tydelige ekstremistiske trekk. Året etter samkjørte en rekke sentrale klaner i landet seg i kampen mot de etiopiske styrkene, og al-Shabaab – til tross for sine ekstreme målsetninger – ble ansatt som en alliert.
I 2009 ble det undertegnet en fredsavtale mellom ICU, opposisjonsgrupper, den eksilsendte overgangsregjeringen og Etiopia. Freden var imidlertid kortvarig. Da de etiopiske styrkene trakk seg ut tok al-Shabaab kontrollen over store deler av Sør-Somalia – et område de kontrollerte helt frem til 2011/2012.
I 2011 ble al-Shabaab slått ned av den flernasjonale militære fredsstyrken AMISOM til Den afrikanske union og regjeringsstyrkene. Dette førte til at terrorgruppen gikk over til geriljakrigføring og utstrakt terrorvirksomhet.
Særlig har al-Shabaab utført en rekke voldelige angrep mot AMISOM. Styrkens formål er å stabilisere landet, og har vært under harde angrep fra terrorgruppen. Som følge av al-Shabaabs styrkede maktposisjon ble AMISOMs mandat i 2010 utvidet til å aktivt bekjempe terrorgrupperingen. Styrken, som består av militært personell fra flere afrikanske land, er på omtrent 20 000 soldater og har foreløpig mandat frem til den 31. desember 2021.
Foretrukne metoder
Al-Shabaab tar i bruk en rekke ulike taktikker i deres voldsutøvelse. Dette innebærer blant annet bruk av strengstoff, bomber og våpenangrep. Deres foretrukne metode er bruk av bomber, og i 2019 ble 57 % av al-Shabaab terrorofre drept som følge av bomber.
Den internasjonale freds- og stabiliseringsstyrken til Den afrikanske union har som nevnt vært gjenstand for en rekke voldelige angrep. I tillegg blir de nasjonale styrkene ofte angrepet. Til tross for dette er det fleste av al-Shabaabs angrep rettet mot sivile.
Det var derfor gledelig at antall angrep mot sivile gikk ned med hele 13 prosent i 2019. Men gleden var dessverre kortvarig. For mens antall angrep mot sivile gikk ned ble angrepene langt dødeligere, og til tross for færre angrep ble faktisk flere sivile drept. Mens det i 2018 ble drept i snitt 1,9 personer per angrep, ble det i 2019 gjennomsnittlig drept 3,2 personer per angrep.
al-Shabaab og USA
Mens de lokale maktforholdene i Somalia har vært kjernen i terrorgruppens virksomhet, er al-Shabaab i tillegg opptatt av det de omtaler som en «global sivilisasjonskamp» mellom islam og Vesten. Dette skyldes blant USA involvering i borgerkrigen i Somalia, samt amerikanernes støtte til somaliske myndigheter, Etiopia og AMISOM.
USAs involvering i Somalia har lange røtter, men kampen mot al-Shabaab ble for alvor intensivert i 2012 da gruppen erklærte lojalitet til terrororganisasjonen al-Qaida. For USA ble kampen mot al-Shabaab dermed en del av den globale krigen mot terror, som ble lansert etter al-Qaidas terrorangrep mot USA den 11. september 2001.
Allerede i 2007 startet USA med luftangrep mot al-Shabaab, og siden 2011 har amerikanerne også brukt droner i kampen mot terrorgruppen. Det har blitt rapportert om en rekke dødsfalls som følge av USAs luftangrep, med hele 200 drepte bare i 2017.
Det stilles imidlertid spørsmål ved hvor effektive de amerikanske droneangrepene egentlig har vært. En FN-rapport fra november 2019 konkluderte med at de økende droneangrepene fra USA har hatt liten effekt på al-Shabaab. I følge rapporten har ikke angrepene hatt noen særlig innvirkning på terrorgruppens evne til å gjennomføre voldelige angrep i Somalia.
Siste års utvikling
Somalia og Kenya er de to landene som har vært mest berørt av al-Shabaabs terrorvirksomhet. Av de 578 menneskene som ble drept av terrorgruppen i 2019, var 87 % av disse i Somalia og de resterende 13 % i Kenya.
I 2020 anslo The Council of Foreign Relations at al-Shabaab bestod av mellom 3000 og 9000 personer. Til tross for å ha mistet hovedkontrollen over sør-Somalia i 2012, har gruppen siden gjennombruddet i 2007 tidvis hatt kontroll over store landområder i Somalia.
Gruppen rekrutterer i tillegg internasjonalt – også i Norge. I 2013 gjennomførte al-Shabaab et angrep i Nairobi (Kenya) hvor rundt 67 mennesker mistet livet og nesten 200 ble skadet. En av terroristene bak angrepet var en 23 år gammel norsk-somalier, som hadde bodd i Norge siden han var 9 år gammel.
Til tross for dette er al-Shabaab først og fremst en regional trussel, og ifølge FN forblir al-Shabaab en stor sikkerhetstrussel i regionen i og rundt Somalia. Terrorgruppen produserer også selvlagde eksplosiver og har utvidet inntektsgrunnlaget sitt. Sistnevnte vil gjøre at gruppen kan beholde sitt fotfeste i årene som kommer.