al-Shabaab

al-Shabaab er forkortelse for «Harakat al-Shabaab al-Mujahideen» som betyr bevegelsen for unge krigere. Gruppen har som mål å opprette en fundamentalistisk islamsk stat i Somalia og har siden 2012 vært tilknyttet al-Qaida. Den anses som en terroristbevegelse av vestlige etterretningsorganisasjoner, blant annet PST i Norge.

Av: Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Somalia er et land preget av vold, fattigdom og ustabilitet. Det internasjonale samfunnet har prøvd å bidra til å skape en sentralstyrt nasjonalstat, men en av hovedutfordringene er at Somalia er et land med sterk klan-tilhørighet. Det vil si at befolkningen først og fremst definerer seg som medlem av en bestemt klan, og ikke som et felles somalisk folk. Misnøye blant befolkningen, både rettet mot de mislykkede forsøkene på sentralstyre og den generelt utfordrende situasjonen i landet, har skapt grobunn for opprørsgrupper som representerer alternative måter å organisere samfunnet på.

Foto: Wikimedia Commons

al-Shabaab har vokst frem som en utfordrer både til det etablerte klan-systemet, den internasjonalt anerkjente regjeringen, samt Somalias naboland. Terrorbevegelsen al-Shabaab kan defineres som en islamistisk ekstremistisk gruppe som ønsker å opprette en islamistisk stat basert på en ekstrem og politisk tolkning av religionen. I tillegg til dette er gruppen også opptatt av det de omtaler som en global sivilisasjonskamp mellom islam og Vesten, og gruppens fremvekst er delvis også en reaksjon på USAs krig mot terror etter terrorangrepene den 11. september 2001.  De fleste medlemmene i al-Shabaab har tilhørighet til den saudiske wahabbist-retningen innen sunni-islam som ofte beskrives som ultrakonservativ. De står dermed i sterk motsetning til den mer liberale sufi-retningen som tradisjonelt dominerer i Somalia. I 2018 anslo The Council of Foreign Relations at al-Shabaab bestod av mellom 7000 og 9000 personer.

Opprinnelse og utvikling

Dagens al-Shabaab kan spores tilbake til grupper av radikale veteraner fra Afghanistan-krigene, både fra kampene mot Sovjetunionen på 1980-tallet og krigen fra slutten av 1990-tallet. Men fra midten av 2000-tallet fikk terrorbevegelsen økt betydning i Somalia.  Klanbaserte krigsherrer hadde styrt hovedstaden Mogadishu helt siden borgerkrigen i Somalia brøt ut i 1991. I 2006 tok Den islamistiske rettsunion i Somalia (Islamic Courts Union, ICU) – en sammenslutning av sharia-domstoler med egne militsgrupper – over makten i store deler av landet. Etiopiske styrker, med støtte fra USA og den somaliske regjeringen, invaderte Somalia og knuste ICU. Etter splittelser innad i ICU brøt al-Shabaab ut og etablerte sin egen plattform i 2006.

al-Shabaabs ledelse bestod da av krigsveteraner, og tiltrakk seg mange unge somaliere som så på motstand mot den USA-støttede invasjonen som del av kampen mot Vesten. I 2009 begynte etiopiske styrker sin tilbaketrekning fra Somalia, samtidig trakk den somaliske presidenten seg og det oppstod et maktvakuum som al-Shabaab utnyttet. På kort tid klarte gruppen å få kontroll over store deler av Sør-Somlia, et område på størrelse med Danmark, en suksess som gjorde det enda lettere å rekruttere nye medlemmer.

En FN-rapport anslår at al-Shabaab i 2011 hadde inntekter på mellom 70 og 100 millioner amerikanske dollar. Før Den afrikanske union (AU) gikk inn i Somalia, hadde gruppen en stabil inntekt gjennom avgifter og gebyrer fra landets havner og flyplasser. Gruppen krevde også skatt på råvarer og bidrag til hellig krigføring. Dermed kunne al-Shabaab tilby lønn og andre goder til en ung befolkning uten mange andre fremtidsutsikter. Dette har også tiltrukket seg fremmedkrigere, og et ukjent antall islamister har reist fra andre land i regionen for å tilslutte seg terrorbevegelsen.  Likevel er det ikke alle som har sluttet seg frivillig til gruppen, og bruk av tvang og trusler har vært utbredt. Særlig har det vært rapportert tilfeller der gruppen i tørkeperioder har brukt nødhjelp som bestikkelser mot at unge gutter i familier verver seg.

Bruk av propaganda

al-Shabaab har sin egen radiostasjon, Radio Andalus, der de har sendinger på somali, arabisk, swahili og engelsk. Den teknologiske revolusjonen har hatt stor betydning for terrororganisasjoners muligheter til å nå ut med sitt budskap. Dette gjelder også for al-Shabaab, og det er Internett som er deres viktigste kanal. Online forum og chatterom brukes aktivt i rekrutteringen av nye medlemmer, og gruppens egen nettside (som nå er tatt ned) hadde både appeller, tekster, videoer og online klasserom for «utdanning». Da gruppen hadde kontroll over hovedstaden Mogadishu hadde de også en egen TV-kanal der de sendte egne programmer med propagandainnhold. Musikk har også vært et velbrukt virkemiddel, og de har gitt ut flere rapsanger om jihad. Nesten 80 prosent av al-Shabbabs soldater er barn, og propagandaen rettes uten tvil mot unge både når det gjelder form og innhold.

I juli 2018 annonserte al-Shabaab et forbud mot bruk av plastikkposer på sitt territorium fordi de er en trussel mot både mennesker og dyr, samtidig som de også forbød hogst av sjeldne tresorter. Denne miljøvennlige retningen blir av mange sett på som et forsøk på å skape legitimitet og flytte fokus fra andre, mindre hyggelige sider ved gruppens virke.

Kampen mot al-Shabaab

Medlemmer av al-Shabaab legger ned våpen og overgir seg til styrker fra Den afrikanske union i 2012. Foto: Wikimedia Commons

AMISOM-styrken fra Den afrikanske union har vært på plass i Somalia siden 2007. Som følge av al-Shabaabs styrkede maktposisjon ble AMISOM-styrkens mandat og størrelse betraktelig utvidet rundt 2010. Styrkens mandat gikk fra å være en nokså begrenset fredsbevarende styrke, til også aktivt gå inn for å bekjempe al-Shabaab. Burundi, Djibouti, Etiopia, Kenya og Uganda stiller med soldater, mens Ghana, Kenya, Nigeria, Sierra Leone, Uganda og Zambia stiller med politistyrker. Styrken er på omtrent 20 000, med foreløpig mandat til den 31. mai 2019.

I 2007 startet USA med luftangrep mot al-Shabaab, og fra 2011 ble også droner tatt i bruk. Med støtte fra amerikanerne ble al-Shabaab i 2011 slått tilbake av AMISOM og den somaliske regjeringen. Selv om gruppen fortsatt har kontroll over store områder i Sør-Somalia, har de siden 2011 mistet mye av det tidligere inntekstgrunnlaget og har derfor i større grad drevet geriljakrig og terrorangrep. Blant annet har gruppen i økende grad samarbeidet med pirater. I 2012 erklærte al-Shabaab lojalitet til det internasjonale terrornettverket al-Qaida. Dermed så USA på bekjempelsen av al-Shabaab som en del av den globale krigen mot terror som startet i 2001. Fra 2016 har Den islamske stat (IS) etablert seg i Somalia og rekruttert noen medlemmer fra al-Shabaab. IS har ved flere anledninger bedt al-Shabaab bytte lojalitet fra al-Qaida til dem, men bortsett fra enkelttilfeller har ikke det skjedd. De to gruppene regnes dermed som rivaler.

Fornyet styrke

Selv om al-Shabaab ble tvunget ut av Mogadishu i 2011, er gruppen langt fra nedkjempet. Gruppen har stått bak flere terrorangrep i Somalia, men også i både Kenya og Uganda. Kenya var blant landene som sendte soldater til Somalia i 2011, blant annet for å beskytte egen turismenæring. al-Shabaab var da klare på at dette ville få alvorlige følger. I 2013 ble det gjennomført et terrorangrep på kjøpesenteret Westgate i Nairobi, Kenya. al-Shabaab tok på seg skylden for terrorangrepet, der minst 67 mistet livet og 200 ble skadet. Terrorangrepet gjorde det klart at al-Shabaab også har rekruttert i Norge, da en av de fire terroristene var norsk-somalieren Hassan Abdi Dhuhulow, som flyttet til Norge som niåring. I 2014 begikk norsk-somalieren Burhan Ahmed Abdule et selvmordsangrep på et hotell i Somalia som tok livet av 27 personer. I oktober 2017 ble over 500 mennesker drept av to bomber i Somalias hovedstad Mogadishu, det dødeligste terrorangrepet i somalisk historie, og i januar 2019 ble et hotell i Nairobi angrepet og 21 mennesker mistet livet. Bare i 2017 var det i følge Global Terrorism Database 573 terrorangrep med nær 1900 drepte i Somalia.

Selv om det er gjennomført valgt til nasjonalforsamlingen og en slags stabilitet er på vei til Somalia, er dette kun tilfellet i hovedstaden. På den somaliske landsbygden har ikke myndighetene samme kontroll, og her har al-Shabaab fritt spillerom til å innhente skatter og avgifter, mat og nye rekrutter fra lokalbefolkningen. Det er derfor liten tvil om at al-Shabaab vil fortsette å utfordre stabiliteten i Somalia i tiden fremover.

Mogadishu ble rammet av terrorangrep fra al-Shabaab i oktober 2017. Foto: Wikimedia Commons
Print Friendly, PDF & Email