al-Qaida

al-Qaida er for mange selve symbolet på terror. Hva er bakgrunnen for denne terrororganisasjonen, hvilket forhold har den til andre islamistiske terrororganisasjoner og er den like aktuell fortsatt?

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg
Oppdatert av Vilde Wetteland Stoa

Angrepet på World Trade Center 11. september 2001. Foto: Robert J. Fish/Flickr (CC BY-SA 2.0).

Opprinnelse

al-Qaida ble grunnlagt av Osama bin Laden i den pakistanske byen Peshawar ved grensen til Afghanistan i 1988. bin Laden ble født i 1957. Han ble som ung opptatt av wahhabismen, en puritansk reformbevegelse innen islam med røtter fra 1700-tallet som også den dag i dag står sterkt i Saudi-Arabia. Wahhabismen fokuserer på en bokstavtro tolkning av Koranen. De oppfordrer de troende til å vende tilbake til det de ser på som islams opprinnelige budskap.

I 1979 dro bin Laden til Afghanistan for å delta i Mujahedins motstandskamp mot Sovjetunionen. Etter at krigen mot Sovjetunionen var over, ønsket bin Laden å fortsette den globale kampen for islam. På slutten av 80-tallet åpnet han et gjestehus i grensebyen Peshawar mellom Pakistan og Afghanistan. Her skulle han huse arabiske mujahedin-soldater som ønsket kamptrening. Gjestehuset, og de senere basene i Afghanistan, fikk navnet al-Qaida, som betyr «base» på arabisk.

Utvikling

Utover 1990-tallet støttet al-Qaida islamistiske jihadister som kjempet islams sak i andre land, for eksempel de som reiste til Bosnia for å slåss mot Serbia. I 1992 tok oberst Omar al-Bashir makten i Sudan og innførte sharia-lovgivning i landet. bin Laden valgte derfor å flytte al-Qaidas hovedkontor dit.

Flere angrep med al-Qaida tilknyting mot amerikanske mål ble utført på begynnelsen av 1990-tallet. Til tross for at USA hadde støttet Mujahedins kamp mot Sovjetunionen under Den kalde krigen, hadde nemlig USAs lederrolle under Gulfkrigen provosert bin Laden kraftig. I 1993 eksploderte en bombe i World Trade Center i New York den 26. februar. Seks mennesker ble drept og over 1000 skadet. bin Laden ble knyttet til angrepet og ble internasjonal kjent som terrorist. Etter press fra USA ble bin Laden utvist fra Sudan og i 1996 flyttet han til Afghanistan. Her stilte han sin formue og sine flere tusen kamptrente krigere til disposisjon for Taliban-regimet. Taliban ga han i motbytte treningsleire for sine krigere i landet.

Fra slutten av 1990-tallet utviklet al-Qaida seg til å bli et velorganisert og verdensomspennende nettverk. al Qaida ga støtte til lokale grupper som sympatiserer med al-Qaidas mål og metoder. Etter å ha flyttet til Afghanistan ble også al-Qaidas ideologi utviklet. Gruppens overordnede mål er et islamsk verdensomspennende kalifat. Kalifat var det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten. Kalifatet skal styres av en kalif, som er både religiøs, politisk og militær meder. al-Qaidas ideologi er islamsk fundamentalisme. Gruppen fokuserer på en idé om at den muslimske verden er under angrep fra ikke-muslimske land generelt, og USA og Israel spesielt.

USAs allianse med Saudi-Arabia og amerikanske militærbaser i landet, samt Israels okkupasjon av Jerusalem har derfor gjort USA og Israel til al-Qaidas hovedfiender.

Hatet mot USA

I 1996 utstedte bin Laden en fatwa (en religiøs dom) mot USA, og proklamerte militant jihad mot USA og dets allierte. I 1998 ble dette fulgt opp med en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og militære – og deres allierte i hele verden. Den 7. august 1998 ble USAs ambassader i Nairobi, Kenya og Dar Es Salaam, Tanzania angrepet med få minutters mellomrom og drepte 200 og såret over 4000. De to ambassadeangrepene gjorde at USAs sikkerhetstjenester for alvor fikk øynene opp for al-Qaida. bin Laden ble verdens mest ettersøkte mann.

I 1998 gjennomførte USA et rakettangrep mot al-Qaidas baser i Afghanistan, uten å oppnå annet enn at noen få krigere omkom. USA prøvde også å få til en overlevering av bin Laden gjennom diplomatiske samtaler med Taliban, uten å lykkes. Den 12. oktober 2000 ble det amerikanske marinefartøyet USS Cole angrepet fra en liten gummibåt av selvmordsbombere ved havnen i Aden i Jemen. 17 amerikanske soldater mistet livet og 39 ble såret.

Det var likevel angrepet på World Trade Center og Pentagon i 2001 som virkelig satte internasjonalt fokus på terrorgruppen. Fire sivile fly ble kapret av al-Qaida, hvorav to ble styrtet inn i World Trade Centre med 15 minutters mellomrom. Ett ble styrtet inn i Pentagon i Washington D.C., mens det siste styrtet på en åker i Pennsylvania. 2996 mennesker mistet livet. Angrepene er de mest omfattende terroranslagene i USAs historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde noe med angrepene å gjøre. Han innrømmet senere at al-Qaida likevel stod bak.

Kampen mot al-Qaida

Terrorangrepet den 11. september 2001 ble et stort vendepunkt. Det markerte starten på USAs «krig mot terror» der hovedmålet var å nedkjempe al-Qaida. NATO iverksatte for første gang i sin levetid artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland, skal regnes som et angrep på alle. Den 4. oktober 2001 igangsatte NATO Operasjon Active Endeavour for kontroll av skipstrafikk for å avskrekke og forhindre forflytning av terrorister og frakt av masseødeleggelsesvåpen i Middelhavet. NATO-land, deriblant Norge, deltok i operasjonen. Den 9. oktober 2001 ble Operasjon Eagle Assist igangsatt for å overvåke amerikansk luftrom. Flyene ble bemannet med personell fra tretten NATO-land, deriblant Norge, og varte til den 16. mai 2002.

Da det ble klart at al-Qaida stod bak terrorangrepene den 11. september, ble samtidig det afghanske Taliban-regimet utpekt som medskyldig. Dette var fordi de hadde latt al-Qaida bruke landet som base. Etter at Taliban ikke svarte på ultimatumet om å utlevere al-Qaida medlemmer i Afghanistan, begynte USA og deres allierte å bombe mål i Afghanistan den 7. oktober 2001 i Operation Enduring Freedom. USA innledet også en bakkeoffensiv som hadde tatt kontroll over størstedelen av Afghanistan og kastet Taliban-regimet ved inngangen til 2002. Både bin Laden og Talibans leder, mullah Omar, kom seg unna.

USA fikk støtte fra allierte til videre kamp mot Taliban-regimet, og de fleste antok at krigen ville bli kortvarig. Taliban klarte imidlertid å bygge opp igjen sin styrke og posisjon i årene som fulgte, og krigen utvidet seg etter hvert til store deler av landet. Parallelt med den USA-ledede operasjonen, ble den fredsbevarende styrken International Security Assistance Force (ISAF) etablert på bakgrunn av et FN-mandat og i 2003 ble denne underlagt NATO. I desember 2014 tok afghanske styrker over ansvaret for sikkerheten i landet. NATO gikk da over til et nytt oppdrag som skulle bistå afghanske myndigheter, både sivilt og militært, med rådgivning og opplæring.

Krigen mot terror

Krigen mot terror og al-Qaida har også hatt store ringvirkninger i andre land i Midtøsten. Den 20. mars 2003 utvidet USA og en koalisjon av villige stater, krigen mot terror til Irak i Operation Iraqi Freedom. Hensikten var å fjerne Saddam Hussein fra makten på grunn av hans påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen og støtte til terrorisme, og beskyldninger om at han samarbeidet med bin Laden og al-Qaida. Invasjonen hadde ikke støtte i FN og var svært kontroversiell.

I mai 2003 ble Saddam Hussein fjernet fra makten og militæroperasjonen gikk over til å være en stabiliseringsoperasjon. Denne operasjonen varte til 2010 da den ble erstattet av Operation New Dawn for å støtte utviklingen av irakiske sikkerhetsstyrker. Krigen har ikke ført til demokratisering eller stabilisering i landet eller regionen. I ettertid har det vist seg at det ikke fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak, og USA lyktes ikke i å knytte det irakiske regimet direkte til internasjonal terrorisme. Krigen førte imidlertid til fremveksten av en nasjonal motstandsbevegelse mot okkupasjonen, blant annet terrorgruppen IS.

bin Laden viste seg offentlig sist gang i byen Jalalabad øst i Afghanistan den 10. november 2001, før han gikk i skjul i Tora Bora-fjellene. Den 2. mai 2011 utførte amerikanske spesialsoldater en operasjon i byen Abbottabad i Pakistan der bin Laden ble drept. bin Ladens lik ble senket i havet på et ukjent sted av amerikanske myndigheter i en seremoni i tråd med muslimske skikker. Fire dager etter dødsfallet, bekreftet al-Qaida at bin Laden var drept. 

Konsekvensene av kampen mot al-Qaida

Krigen mot terror har også bidratt til at stater rundt om i verden har vedtatt antiterrorlover som gir myndighetene utstrakte rettigheter til overvåkning.  Dette har skapt mange debatter om hvor grensen mellom personvern og kampen mot terror skal gå. Hvor stor frihet skal for eksempel lands etterretningstjenester ha til å overvåke telefonsamtaler, e-poster, søkehistorikk på nett og lignende, og i hvor stor grad skal politiet ha til å stanse og ransake mistenkelige personer på gaten. USAs fangeleier på Guantanamo Bay på Cuba, der mennesker tatt til fange under krigen mot terror holdes fanget, har også vært gjenstand for mye diskusjon. Fangene har ikke gått gjennom rettsmøter for å få status som krigsfanger, og er dermed heller ikke underlagt Genèvekonvensjonene. Det har også blitt fremsatt en rekke beskyldninger fra Amnesty International og Røde Kors om bruk av tortur mot fangene.

De humanitære lidelsene som følge av al-Qaidas virksomhet og krigen mot terror er enorme. 2019 kom Brown-universitetets institutt for internasjonale forhold med en rapport der de anslo at krigen mot terror hittil har kostet en halv millioner mennesker livet. Dette omfatter opprørere, sivile, lokalt politi, sikkerhetsstyrker, amerikanske og allierte tap.

al-Qaida etter 11. september 2011

Etter terrorangrepet den 11. september 2011 har al-Qaida hatt en kjerneorganisasjon i Afghanistan og Pakistan, samt et nettverk av regionale avdelinger i Midtøsten (som al-Qaida i Jemen og al-Shabaab i Somalia) og Nord-Afrika (al-Qaida i Maghreb). Navnet er i dag blitt som et varemerke som ofte refereres til for å skape ekstra oppmerksomhet.

Al-Shabaab i Somalia sluttet seg til al-Qaida i 2012. Selv om gruppen først og fremst har regional rekkevidde, har den vist seg kapabel til å gjennomføre svært dødelige angrep. Al-Shabaab regnes som en av de viktigste og mest aktive delene av al-Qaida-organisasjonen.  Siden 2001 har flere hendelser i Midtøsten – som invasjonen av Irak i 2003 og Den arabiske våren i 2011 og påfølgende borgerkriger – skapt en ustabilitet i regionen som har gitt spillerom til ekstreme grupperinger.

Osama bin Laden (venstre) sammen med sin etterfølger Ayman al-Zawahiri i 2001. Foto: Hamid Mir/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Da lederen av Den islamske stat (IS) i juni 2014 erklærte opprettelsen av et kalifat i Syria og Irak, og at alle verdens muslimer var underlagt ham, kritiserte al-Qaida-lederen al-Zawahiri dette. Han mente at kalifatet var illegitimt og at IS skadet muslimenes sak. al-Qaida anklaget til og med IS for overdreven voldsbruk og erklærte krig mot kalifatet. Motsetningen mellom de to gruppene bunner i en maktkamp der begge grupper hevder å være leder for den globale jihadistbevegelsen. Boko Haram i Nigeria har tidligere hatt tette bånd til ulike al-Qaida-grupperinger i Afrika. I 2015 erklærte imidlertid terrorgruppen troskap til IS.

Status 2020

al-Qaida ledes av egypteren Ayman al-Zawahiri. Kjernen i al-Qaida utgjør trolig kun 300 mennesker. Etter 2011 har gruppen endret handlemønster til i dag å operere indirekte gjennom andre grupper. De har ikke klart å gjennomføre noen større angrep på amerikansk jord siden 2001. Etter 2008 har de fokusert mer på mindre angrep mot symboltunge mål. Likevel er det ifølge gruppens egen propaganda fortsatt terrorangrep mot USA som har høyeste prioritet.

Publisert: 18. oktober 2019
Oppdatert: 29. september 2020

Print Friendly, PDF & Email