Kandidatene til USAs presidentvalg

Joe Biden og Kamela Harris på demokratenes landsmøte der de ble formelt valgt til å være partiets kandidater til president og visepresident. Foto: Lawrence Jackson/ Biden for President, CC BY-NC-SA 2.0.

Om litt over to måneder skal amerikanere igjen fylle landets stemmeurner. Valget står mellom Joe Biden og sittende president Donald Trump, men hva står egentlig de to kandidatene for?

Av Hannah Raake

I fire år har republikaneren Donald J. Trump styrt USA, men tirsdag den 3. november 2020 er det duket for valg. Denne dagen har Det demokratiske partiet har ventet lenge på. Etter halvannet år med valgkamp, ble tidligere visepresident Joe Biden formelt nominert til demokratenes presidentkandidat den 19. august. Uken før ble det klart at Kamala Harris skal være hans visepresidentkandidat.

Den demokratiske duoen har den siste tiden fått mye oppmerksomhet og ros, og leder godt an i meningsmålinger. Trump sliter for øyeblikket med lav oppslutning og kritikk for hans håndtering av den pågående pandemien. Ingenting er likevel avgjort – to måneder kan være lang tid i den politiske verden. I mellomtiden kan det være nyttig å se litt nærmere på de to kandidatene amerikanerne skal stemme over.

Donald Trump

Få hadde spådd at det var eiendomsutvikleren, forretningsmannen og realitykjendisen, uten noen politisk erfaring, som skulle stikke av med seieren ved valget for fire år siden. I 2016 sentrerte Trumps valgkamp seg om immigrasjon, handel og økonomi under slagordet «Make America Great Again».

President Donald Trump på et valgkampmøte i oktober 2018. Foto: Charlotte Cuthbertson/The Epoch Times, CC BY-NC 2.0.

Fire år senere går Trump til valg på «Keep America Great» med de samme temaene i fokus. Ulovlig innvandring og bygging av en mur mot grensen til Mexico i sør, står fortsatt høyt på agendaen. Det samme gjør handel og økonomi. Presidenten har allerede innført store skattekutt og har et uttalt mål om å fjerne så mange statlige reguleringer som mulig. Antall nye arbeidsplasser har økt under hans presidentperiode, og økonomien har vokst. Virkemidlene han har tatt i bruk har imidlertid forårsaket mye kritikk. Han har blant annet innført toll på kinesisk import og startet en handelskrig med den asiatiske stormakten.

Av andre viktige saker, har helsereform rangert høyt. Siden valgkampen i 2016 har Trump, i likhet med Det republikanske partiet, forsøkt å reversere tidligere president Barack Obamas helsepolitiske reform «Affordable Care Act», ofte kalt Obamacare. Han har også fjernet subsidier og hjelpeprogram som skal sikre at lavinntektsamerikanere får tilgang til elementære helsetjenester.

I utenrikspolitikken har Trump satt «USA først», og prioritert amerikanske interesser i utlandet. Dette har gått på bekostning av den lederrollen USA har innehatt i internasjonal politikk siden Den andre verdenskrig. I løpet av de siste fire årene har Trump truet med å trekke USA ut av NATO dersom medlemslandene ikke øker forsvarsbudsjettene kraftig, stanset økonomisk støtte til internasjonale organisasjoner, og trukket USA fra den internasjonale Parisavtalen om klima og atomavtalen med Iran.

Fire nye år?

Som sittende president stiller Trump sterkt. Kun ti tidligere presidenter har tapt valget om en ny periode i Det hvite hus. Det som derimot ikke taler Trumps sak, er at han regnes for å være en særlig splittende president. Han har lav oppslutning blant minoritetsvelgere og kvinner, og blir ofte tatt i å fortelle usannheter. Tidligere i år ble han stilt for riksrett, anklaget for maktmisbruk og motarbeidelse av Kongressen. Kun to presidenter har tidligere blitt stilt for riksrett. Selv om han ble frikjent, henger skyggen av anklagene fremdeles over ham.

De siste månedene har demonstrasjoner mot politivold og rasisme preget både gate- og nyhetsbildet etter at afroamerikanske George Floyd ble drept under en pågripelse. Presidenten har fått krass kritikk for hans håndtering av demonstrasjonene, noe som har fornyet søkelyset på hans ofte diskriminerende politikk overfor minoriteter i landet.

I tillegg har valgåret til Trump blitt sterkt preget av den pågående koronapandemien. Trump har blitt beskylt for manglende lederskap under krisen, samt hans tilsynelatende uvitenhet og spredning av feilinformasjon om viruset. Per 24. august 2020 har mer enn 170 000 amerikanere mistet livet på grunn av viruset, ifølge WHO. Dette er det høyeste tallet i verden. Økonomien har heller ikke gått upåvirket hen av situasjonen. Det har vært kraftige børsfall i USA og arbeidsledigheten har steget. Dette er dårlig nytt for Trump valgkamp, som har sentrert seg rundt den økonomiske oppturen landet har sett under hans lederskap.

Joe Biden

Demokratenes presidentkandidat, Joe Biden. Gage Skidmore, CC BY-SA 2.0.

Den tidligere visepresidenten Joe Biden forsøker i 2020 å bli president for tredje gang. Første gang han prøvde var i 1988, og den andre var i 2008 da han stilte mot Obama som han siden skulle bli visepresidenten til. Biden har en lang karriere i det offentlige bak seg. I valgkampen fremhever han denne erfaringen som en styrke i en tid preget av usikkerhet, og særlig som en kontrast til den sittende presidenten.

Håndteringen av Covid-19 har naturlig nok blitt satt høyt på agendaen. Biden har ikke vært fremmed for å kritisere Trumps håndtering av den pågående pandemien. Dersom han blir president, ønsker Biden å utvide helsetjenestene og gjøre testing gratis. Helse er også mer generelt høyt prioritert av Biden, som ønsker å erstatte dagens private helseforsikringer med et statlig tilbud. Han ønsker også å bygge videre på Obamacare, som han var med å kjempe for som visepresident.

Av andre valgkampsaker, er Biden en uttalt forkjemper for klima, som han anser som den største trusselen mot USAs sikkerhet i dag. På det økonomiske plan ønsker Biden å løfte USAs middelklasse, blant annet ved å stimulere til nye og grønne arbeidsplasser og bekjempe økonomisk ulikhet. I lys av de pågående demonstrasjonene mot politivold, har Biden også satt søkelys på behovet for å reformere retts- og fengselssystemet i landet.

Utenrikspolitisk ønsker Biden å ta opp tråden til tidligere amerikanske presidenter. Han er en forkjemper av globalt samarbeid og ønsker at USA skal ta en mer aktiv rolle i verden. I forlengelse av dette ønsker han å reversere en del av Trumps politikk ved å melde USA inn igjen i de avtalene Trump har trukket landet ut av.

USAs eldste president?

En av Bidens store fordeler i valgkampen er at han er et kjent fjes for det amerikanske folket, men hans lange politiske karriere er imidlertid også en av hans svakheter. Gjennom karrieren i Senatet, har han blant annet støttet politikk som ikke anses som riktig av mange i dag. På midten av 1970-tallet var for eksempel Biden imot en politikk som skulle bekjempe segregering i skoler ved å kjøre hvite barn i buss til skoler med en overvekt av svarte elever, og motsatt.

En annen svakhet ved Bidens kandidatur er hans høye alder. Han er blitt 77 år gammel. Dersom han skulle bli valgt, ville han være den eldste presidenten i landets historie. Det har derfor blitt lagt stor vekt på Bidens visepresidentkandidat, som vil overta styringen av landet dersom Biden faller fra eller trekker seg. Det betyr også at Biden neppe vil søke en andre periode om han skulle bli valgt, og visepresidenten vil i så fall bli en naturlig etterfølger for demokratene ved neste valg i 2024.

Kamala Harris ble i slutten av august valgt som visepresidentkandidat etter måneder med spekulasjoner. Harris er utdannet jurist og har tidligere vært statsadvokat i California. De siste årene har hun sittet i Senatet. Dersom Biden vinner valget, vil hun bli den første kvinnelige visepresidenten. 55-åringen vil også bli den første svarte visepresidenten, noe hun selv definerer seg som. Hennes foreldre kommer fra henholdsvis Jamaica og India.

For å oppdatere deg på amerikansk politikk i tiden framover, anbefaler vi å lese flere artikler om USA på vår samleside.

Publisert: 25. august 2020
Print Friendly, PDF & Email