Starten på slutten for Samveldet av nasjoner?

Det er ikke bare Storbritannia som vil trekke seg fra langvarige unioner. Nå melder den karibiske øystaten Barbados at de ikke lenger ønsker å ha Dronning Elizabeth 2. som statsoverhode. De vil bli en republikk.

Av Malini Breivega

Barbados gir nå tilsynelatende «The royal wave» til Dronning Elizabeth den 2. Foto: PolizeiBerlin, Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0

Barbados har lenge ønsket å fjerne dronning Elizabeth den 2. som landets statsoverhode. Det er disse planene som nå etter alt å dømme blir virkeliggjort. Spørsmålet er om dette er starten på slutten for den snart 90 år gamle organisasjonen.

Det britiske imperiets erstatter

Samveldet av nasjoner (Samveldet), på engelsk «The Commonwealth», er en organisasjon av stater som anerkjenner den britiske monarken som organisasjonens statlige overhode. De fleste medlemslandene er tidligere britiske kolonier, og Samveldet omtales derfor ofte som erstatteren av Det britiske imperiet.

Grunnlaget for Samveldet ble lagt allerede på midten av 1800-tallet. Dette ble gjort i sammenheng med at de britiske koloniene i Australia, New Zealand, Sør-Afrika og Canada fikk internt selvstyre. Under imperiekonferansen i 1936 ble de andre områdene underlagt britisk kontroll betegnet som medlemmer av The British Commonwealth of Nations (ofte omtalt som dominions). Dette ble vedtatt som lov i 1931, og understreket at medlemmene av Samveldet var forent med Storbritannia ved annerkjennelse og troskap til den britiske tronen.

Da de britiske koloniene etter hvert ble selvstendige, valgte de fleste å slutte seg til Samveldet. Dette førte til store endringer i den opprinnelige strukturen til organisasjonen. I 1949 erklærte statsministrene av Samveldet-statene at tronen kun hadde en symbolsk verdi. Samveldet var da en fri forening av uavhengige stater, noe som dermed tillater medlemskap fra nye stater med republikansk styreform. Den britiske monarken trengte dermed ikke å anerkjennes som statsoverhode av det enkelte land, men kun som Samveldets overhode.

Samveldet i dag

I dag består Samveldet av 54 selvstendige stater, og en rekke avhengige områder. Til sammen utgjør medlemslandene 2,4 milliarder mennesker. Sekretariatet ligger i London, og siden 2016 har dominikeren Patricia Scotland vært generalsekretær.

Av internasjonale samarbeidsorganisasjoner, er Samveldet en av de minst institusjonaliserte. Faste organer ble ikke etablert før sekretariatet ble opprettet i 1965, og organisasjonens skriftlige grunnlag ble nedfelt så sent som i 1971. Først i 2012 ble The Commonwealth Charter vedtatt, og året etter signerte dronning Elisabeth 2.

Hovedfunksjonen til organisasjoner er å forenkle kommunikasjonen mellom medlemslandene. Viktigst i dette arbeidet er toppmøtet mellom statsministrene som avholdes annethvert år. Ved sist møte ble det eksempelvis vedtatt at tronarvingen prins Charles skal bli Samveldets neste leder.

Samarbeidet omhandler særlig områdene vitenskap, teknikk, utdannelse og idrett. Sistnevnte er kanskje det område som får mest oppmerksomhet som følge av Samveldelekene som blir avholdet hvert fjerde år. Lekene er også blitt brukt politisk. I 1986 boikottet eksempelvis 32 medlemsland lekene fordi britiske myndigheter beholdt det sportslige samarbeidet med apartheid Sør-Afrika, istedenfor å boikotte landet.

Av dagens 54 medlemsland er 32 republikker og 22 monarkier. Kun 15 av medlemmene anerkjenner den britiske monarken som sitt statsoverhode, men samtlige anerkjenner dronningen som Samveldets leder.

Dronning Elizabeth den 2. med statsledere fra medlemsland i Samveldet av nasjoner i 1960. Foto: British Government, Wikimedia Commons. Offentlig eie.

Langt fra den opprinnelige funksjonen

Av de opprinnelige medlemslandene er det kun tre stater som har meldt seg helt ut. Myanmar og Irland meldte seg ut på slutten av 40-tallet, mens Zimbabwe forlot organisasjonen i 2003. Fem stater har dog meldt seg ut, for så å melde seg inn igjen. Eksempelvis trakk Maldivene seg fra organisasjonen i 2016, etter å ha blitt kritisert for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. I februar i år ble øystaten medlem igjen. Av 2000-tallets utmeldinger er det kun Zimbabwe som har valgt å forbli utenfor Samveldet.

Barbados er et av de femten medlemslandene som fremdeles har dronning Elisabeth 2. som statsoverhode, og de har lenge ytret ønske om endring. Selv om den karibiske staten ikke ønsker å trekke seg fra Samveldet, ansees beslutningen som relativt drastisk. Myndighetene på Barbados ønsker ikke kun å fjerne den britiske tronen som statsoverhode: de vil også konstituere seg som republikk. Kun fjorten stater, inkludert Storbritannia selv, vil da ha den britiske tronen som statsoverhode. Med tanke på organisasjonens opprinnelige utgangspunkt, kan man derfor stille spørsmål om organisasjonens funksjon og overlevelse. Også Jamaica har lenge vurdert å fjerne dronningen som statsoverhode. Om begge de to øystatene tar dette drastiske skrittet, vil det være et hardt slag for det britiske kongehuset og den opprinnelige funksjonen til Samveldet.

Verdien av symbolisme

Barbadiere ønsker nå å ha en barbadier som statsleder. Hovedargumentet til Barbados’ ønske om republikk er selvstendighet og et oppgjør med kolonitiden. Som Barbados’ statsminister Mia Mottley uttalte sist uke er «Tiden er kommet for å endelig forlate vår kolonihistorie».

Til tross for at Samveldet har gitt gode muligheter for samarbeid på tvers av kontinenter, så har Samveldets symbolisme tidvis vært tyngende. Flere av dagens medlemsland har først de siste tiårene begynt å ta et oppgjør med kolonitiden. Det er ikke til å stikke under en stol at britenes framferd i koloniserte områder var brutal, undertrykkende og diskriminerende. At Barbados nå ønsker å stå på egne bein er derfor ikke overraskende.

Om alt går slik myndighetene på Barbados ønsker, vil øystaten bli en republikk allerede i november 2021. Om det er starten på slutten for Samveldet av nasjoner er for tidlig å avgjøre. Men om Jamaica også følger etter, vil det uten tvil svekke det britiske kongehusets internasjonale innflytelse. Det vil også flytte Samveldets funksjon enda lengre fra organisasjonens opprinnelige betydning.

Publisert 22. september 2020

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *