2019 – hva skal vi følge med på?

Et nytt år bærer ofte med seg optimisme, men for mange vil også 2019 bli preget av konflikt og lidelse. Her er Folk og Forsvar sin oversikt over konflikter og land det er verdt å følge med på i året som kommer. Klikk på lenkene i teksten og les Folk og Forsvars utdypende artikler om de ulike hendelsene og konfliktene.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Europa

To måneder før Brexit er det fortsatt fullt kaos. Foto: Flickr/ChiralJon

Konflikten i Ukraina har pågått siden 2014, men i november 2018 ble situasjonen forverret da tre ukrainske marinefartøy ble beskutt og beslaglagt av russisk kystvakt. Hendelsen fant sted i Azovhavet, en bukt mellom den okkuperte Krim-halvøya i vest, Ukraina i nord og Russland i øst, som er forbundet med Svartehavet gjennom Kertsjstredet. Mye tyder på at vi i 2019 vil se en betydelig opptining av denne konflikten. Frankrike har vært hardt preget av intern uro, og misnøyen blant franskmennene vil nok fortsette å skape hodebry for president Macron i året som kommer. I Storbritannia fortsetter Brexit-dramaet. Utsatte avstemninger, mistillitsforslag, krav om ny folkeavstemning, nedstemt avtale, nytt mistillitsforslag og generelt kaotiske tilstander, er bare noen stikkord fra de siste månedene. Bare noen måneder før britene skal forlate EU, hersker det fortsatt stor usikkerhet om hvordan det skal foregå. Europa har de siste årene vært vitne til en oppblomstring av nasjonalisme, populisme og høyreekstremisme. Under statsminister Viktor Orbán har den ungarske regjeringen lagt begrensninger på landets ytringsfrihet og pressefrihet, endret grunnloven, svekket domstolenes uavhengighet, satt press på menneskerettigheter og utfordret sivilsamfunnet. Er demokratiet i Ungarn på tilbakegang? I mai skal det være valg i Europaparlamentet, og det er mye spenning knyttet til om EU-skeptikerne vil gjøre et brakvalg. I så fall kan det svekke samarbeidet mellom de europeiske landene og EUs handlekraft.

Midtøsten

Konflikten i Syria har ført til den største flyktningkrisen i vår tid. Selv om regjeringen tok kontroll over stadig flere områder i 2018, fører manglende sikkerhet og store ødeleggelser til at den humanitære krisen langt fra er over, og mer enn seks millioner mennesker er fortsatt på flukt inne i landet. Det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil skje i Syria i 2019. Den 9. desember 2017 erklærte den irakiske statsministeren at krigen mot IS var over og vunnet. Fremdeles er 1,8 millioner mennesker internt fordrevet i Irak, mens 8 millioner har behov for humanitær assistanse. Over 200.000 jesidier er fortsatt på flukt uten noe hjem å vende tilbake til. 2018 har vært et katastrofalt år for Jemen. Over 22 millioner mennesker er i nød og tusener av sivile har blitt skadet eller drept. I desember 2018 inngikk partene en våpenhvile og FN er på plass i Jemen med observatører. Kanskje kan 2019 bli året der denne borgerkrigen tar slutt? Nye forhandlinger må i så fall på plass, og situasjonen i Jemen er fortsatt svært skjør.

Slik så det ut etter et bombetokt i Sana, Jemen i 2015 Foto: Almigdad Mojalli/VOA

Afrika

Da Eritrea og Etiopia undertegnet en fredsavtale i juli 2018, steg håpet om en positiv utvikling på hele Afrikas horn, en av Afrikas mest konfliktfylte regioner. Nå blir sanksjonene mot Eritrea opphevet og de positive ringvirkningene på sikt kan bli store. Fortsatt er et stort antall mennesker på flukt i Afrika. Millioner av mennesker på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater fører ikke bare til enorme humanitære kriser, men hindrer utvikling i hele regioner som Great Lakes, Afrikas horn og Sahel-beltet. Sikkerhetssituasjonen i Mali forverret seg ytterligere i 2018, og volden har spredt seg fra nord til mer sentrale deler av landet. Få flyktninger tør å vende hjem. Det er fare for at konflikten blir langvarig og forsterkes ytterligere i 2019. Mange mennesker er på flukt i eget land og lever i flyktningleire. Den væpnede konflikten i Nordøst-Nigeria, som fortsetter å ramme alle landene rundt Tsjadsjøen, har skapt en humanitær krise for en befolkning som i tillegg står overfor en rekke utfordringer, som ekstrem fattigdom, klimaendringer, kronisk matmangel, fremveksten av flere væpnede opprørsgrupper og organisert kriminalitet. Med sin strategiske beliggenhet i randsonen til Sahel spiller Kamerun en viktig rolle både politisk og humanitært i en svært sårbar region. Landet huser over 350.000 flyktninger fra nabolandene Nigeria og Den sentralafrikanske republikk. Og inne i selve Kamerun har den nigerianske opprørsgruppen Boko Haram drevet rundt 228.000 kamerunere på flukt i grenseområdene til Nigeria. Nå trues stabiliteten i Kamerun stadig mer av interne konflikter. Nigeria, med en befolkning på 190 millioner, er at av Afrikas viktigste land, både politisk og økonomisk. Vårens valg seiler opp til å bli av det dramatiske slaget, der ingen av favorittene nødvendigvis er det beste alternativet; Muhammadu Buhari vil neppe klare å gjennomføre nødvendige reformer, og Atiku Abubakar anses som mest opptatt av private interesser.

Asia

Sikkerhetssituasjonen er forverret i stadig større områder i Afghanistan og parlamentsvalgene i oktober 2018 ble et av landets blodigste. I juli ble store områder rammet av tørke og i perioden frem til november 2018 hadde kombinasjonen av konflikt, tørke og sult drevet 266.000 på flukt. I juni 2018 undertegnet Myanmar og FN en intensjonsavtale om retur av rundt 700.000 rohingya-flyktninger som befinner seg i nabolandet Bangladesh. Rohingyaene er, ifølge FN, en av verdens mest forfulgte minoriteter. Ødelagte landsbyer og hatretorikk mot den muslimske minoriteten gjør at mange ikke tør vende hjem.

Latin-Amerika

I Latin-Amerika er det tre kriseområder som peker seg ut; deler av Mellom-Amerika, Venezuela og Colombia. Av verdens 50 mest voldelige byer ligger 42 i Latin-Amerika. I Mellom-Amerika har organisert kriminalitet, vold og fattigdom i flere år ført til at mennesker forlater sine hjemland. Dette gjelder spesielt El Salvador, Guatemala og Honduras. Venezuela har siden 2017 opplev både politisk og økonomisk krise. Landets økonomi er i fritt fall samtidig som presidenten strammer grepet om makten og viser klare autoritære tendenser. Venezuela er nå på mange måter et skoleeksempel på en sårbar stat der myndighetene ikke lenger evner å tilby befolkningen basistjenester og som et resultat har ikke befolkningen lenger tillit til myndighetene.Den humanitære krisen forverret seg ytterligere i Venezuela i 2018. Tusenvis av mennesker strømmet ut av landet daglig i 2018, spesielt til nabolandene Colombia, Brasil, Ecuador og Peru. Og mange flykter nordover mot USA. I november 2018 godtok regjeringen for første gang humanitær assistanse fra FN.

Demonstrasjon mot Bolsonaro i oktober 2018, London. Foto: Folk og Forsvar

Borgerkrigen i Colombia, som har utspilt seg mellom colombianske myndigheter og gerilja-gruppenene FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker) og ELN, regnes som den lengste og verste i Sør-Amerikas historie. Colombia er et av landene med størst ulikhet i verden, og fredsavtalen med FARC legger til rette for en mer rettferdig fordeling av makt, jord og ressurser, noe som har vært en av de viktigste årsakene til konflikten. Den 28. oktober 2018 ble det klart at høyrepopulisten Jair Bolsonaro stakk av med seieren i Brasils presidentvalg. Brasil er Sør-Amerikas største land, med omlag 40% av regionens populasjon, og omtrent like mye av dens BNP. Bolsonaro er svært kontroversiell i valgkampen og nå er tiden altså kommet for at hans ekstreme politikk skal settes ut i live, og både menneskerettigheter og demokrati kan komme til å bli skadelidende.

USA

Frontene har blitt stadig hardere i amerikansk politikk, noe som vises av nedstengningen av deler av det amerikanske statsapparatet, etter at presidenten nektet å godkjenne budsjettet fra Representantenes hus i Kongressen. Med i underkant av én million statsansatte permittert eller på jobb uten lønn, kan situasjonen eskalere med større demonstrasjoner og opptøyer dersom det ikke kommer en snarlig løsning. Demokratene fikk flertallet i Representantenes hus etter mellomvalget, og har samtidig fått makt til å starte etterforskninger mot president Trump, som allerede er under lupen for blant annet valgfusk.

Viktige valg i 2019

Det skal selvfølgelig holdes valg i flere land i verden i 2019 – her er noen av valgene det er knyttet stor spenning til:

  • FNs sikkerhetsråd: Det skal velges fem land for en toårsperiode til FNs sikkerhetsråd under den årlige sesjonen til Generalforsamlingen i 2019. Ghana og Tunisia står uten motkandidater til Afrikas to plasser; India og Vietnam konkurrerer om Asias plass; Estland og Romania konkurrerer om Øst-Europas plass; og Saint Vincent og Grenadinene står uten motkandidat for Latin-Amerika og Karibias plass.
  • februar: valg i Nigeria
  • mars: presidentvalg i Ukraina
  • april: presidentvalg i Algerie
  • april: valg til parlamentet i Israel
  • mai: valg i Filippinene
  • 26. mai: valg til Europaparlamentet
  • mai: føderale og regionale valg i Belgia
  • mai: Lokale og regionale valg i Spania
  • juli: presidentvalg i Afghanistan
  • september: mellomvalg til Dumaen i Russland
  • september: Kommunevalg i Norge
  • oktober: valg i Bolivia
  • oktober: parlamentsvalg i Ukraina
  • oktober: valg i Argentina
  • Innen november: Parlamentsvalg i Polen
  • Dato ikke satt: valg i India, lokale valg i Tyrkia
Publisert: 30. januar 2019
Oppdatert: 4. april 2019