Trusselen fra jihadistiske terrorgrupper

Islamistiske ekstremister har dominert terrorbildet i det 20. århundre. Hvem er Europas jihadister, hvordan er de rekruttert, og hvor lenge vil de overleve?

Av Vilde Wetteland Stoa
Oppdatert av Malini Breivega

Angrepene på Charlie Hebdo i Paris i 2015 markerte starten på den tredje og hittil siste terrorfasen i Europa. Foto: Claude Truong-Ngoc, Wikimedia Commons. CC-BY-SA-3.0

Lenge har vi hørt at terrorgruppen IS vil øke sin aktivitet i Europa nå som de er militært nedkjempet og har mistet sitt fotfeste i Syria og Irak. Hittil har det ikke vist seg å stemme. Til tross for at antallet som radikaliseres til disse gruppene i dag er lav, vurderer PST det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep i Norge.

Hva betyr jihadisme?

Islamistisk ekstremisme og jihadisme brukes ofte om hverandre. Helt konkret er islamisme en politisk ideologi med mål om at samfunnet skal styres etter en ekstrem tolkning av sharia-lovgivning. Islamismen blir ekstrem når voldelige virkemidler tas i bruk for å nå målet. Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme som bruker «jihad» (hellig krig) som virkemiddel.

De største og dødeligste islamistiske ekstremismegruppene i verden i dag: Taliban, al-Qaida, Den islamske stat (IS) og Boko Haram – forfekter alle jihadisme. Disse gruppene har mange ideologiske fellestrekk. Vesten blir sett på som fienden, men også andre som ikke er rettroende muslimer i henhold til gruppenes ekstreme forståelse av islam. IS har en mer snever forståelse av hvem som er rettroende enn al-Qaida. I tillegg er de også mer ekstreme i sin voldsutøvelse. Videre er også Boko Haram mer ekstrem enn al-Qaida. Gruppen har en puritansk tilnærming til islam og legger vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolkning av Koranen og hadith. Etter nedkjempelsen av IS, har Taliban fått nytt fotfeste. I følge Global Terrorism Index 2020 (GTI), er Taliban igjen verdens dødeligste terrorgruppe.

Jihadisme i Europa 

Selv om fokuset i Europa i flere år har omhandlet ekstrem jihadisme, så er det ikke dette som historisk har preget det europeiske terrorbildet. Islamistiske ekstremister startet først med angrep i Europa på slutten av 1980-tallet. Det snakkes derfor ofte om tre faser i islamistisk terrorisme i Europa.

På 1990-tallet ble Frankrike utsatt for flere terrorangrep i kjølvannet av borgerkrigen i Algerie i 1992. Fra og med 1994 grupperte islamistene i Algerie seg under Armed Islamic Group (GIA) og erklærte jihad mot Vesten. Fase to kom mot 2000-tallet, da det vokste fram en rekke radikale islamistnettverk i Europa med tilknytning til al-Qaida. Utviklingen har gått mot mer omfattende angrep, med større ødeleggelser og større virkeområde. Al-Qaida var den første gruppen som markerte seg som en islamistisk terrorgruppe med globalt siktemål. Den 11. september 2001 ble i underkant av 3000 personer drept i den verste terrorhandlingen i moderne historie. Bombeangrepene i Madrid i mars 2004 er det første store angrepet gjennomført av jihadister på europeisk jord. Totalt ble 192 mennesker drept og flere tusen skadet.

Den tredje og siste fasen startet i 2015, med angrepet på det satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo i Paris. I følge FFI-rapporten Jihadi Terrorism in Europe: the IS-effect, har flere mennesker blitt drept av jihadistiske terrorangrep i Vest-Europa i denne fasen (273 personer i 2014-2016) enn i alle foregående år kombinert (267 personer). Dette skyldes i hovedsak at et lite antall hendelser var svært dødelige: Paris-angrepet i november 2015 (130 drept), Brussel-bombingen i mars 2016 (32 drept) og angrepet i Nice i juli 2016 (84 drepte). Alle angrepene kan spores tilbake til IS.

I 2020 er trusselbildet i Europa i endring. Trusselen fra høyreekstreme aktører har økt, og antall angrep fra ekstreme islamister gått ned. GTI kunne i 2020 melde om at høyreekstrem terrorisme særlig har økt i vest-Europa. Dette ble også gjenspeilte i PSTs trusselvurdering fra 2020, hvor trusselen fra høyreekstreme ble sidestilt med islamistiske ekstremister.

Nettverkene og trusselen i dag

Heldigvis har vi sett få terrorangrep i Europa det siste året. I 2018 hadde vi en nedgang på hele 60 % i antall terrorangrep. Det kan derfor virke som at terrortrusselen igjen er lav, og at den siste terrorbølgen som startet i 2015 er forbi.

Likevel understreker terrorforsker Peter Nesser at dette ikke betyr at terrortrusselen ikke lengre er til stede. Han mener faktisk at terrortrusselen er like høy som før. Antall terrorangrep har blitt redusert fordi politiet har bedre etterretning. Dermed har flere alvorlige planer blitt avverget. Trusselen i dag kommer hovedsaklig ifra soloterrorister rekruttert på internett, med mer eller mindre konkret tilknytning til IS. I tillegg er frykten høy for såkalte Mumbai-angrep – parallelle, godt planlagte angrep i byområder. Terrorforskeren mener videre at det er potensial for at det kan oppstå nye islamistiske nettverk i Europa. Dette skyldes ifølge Nesser at europeiske land var med å nedkjempe IS i Syria og Irak.

En annen frykt er hva de omtrent 500 europeiske fremmedkrigerne vil finne på å gjøre i fremtiden. Mange av disse sitter nå fengslet, og ytterligere radikalisering i fengsel er en stor bekymring. Særlig i Frankrike og Belgia har mange av de fengslede fremmedkrigerne snart sonet ferdig. Det svenske sikkerhetspolitiet (SÄPO) anslår at det finnes 2000 islamistiske ekstremister i Sverige. I perioden fra 2013 til 2016 reiste i overkant av 100 menn og kvinner fra Norge til Syria og Nord-Irak for å slutte seg til IS. I tillegg har omlag 40 barn blitt født i, eller blitt tatt med til, kalifatet av de norske fremmedkrigerne. Blant nordmennene er rundt 40 er drept, mens e-tjenesten i 2020 anslo at rundt 40 personer fortsatt er i området. Resten har forlatt området, og noen har reist tilbake til Norge. En del av disse sitter nå i norske fengsler, og vil også etter hvert løslates.

Hvor lenge vil de overleve?

Forskning viser at terrorgrupper vanligvis har en gitt levetid. Historisk sett har det vært ulike epoker av terrorisme, og bølgeteorien deler inn i epoker basert på gruppers ideologi, metoder og målsettinger. Bølgeteorien gjenkjenner fire bølger av terror. Den første bølgen, som startet mot slutten av 1800-tallet og varte frem til ca 1920, besto av attentat på statsledere utført av individer eller grupper som ønsket en politisk omveltning. Skuddene i Sarajevo er et eksempel med enorme konsekvenser. Fase nummer to varte fra ca. 1920, og nasjonalister og separatister dominerte terrorbildet. I Europa oppsto separatistgrupper som IRA og ETA i denne epoken. I tillegg ble terrorangrep en utbredt taktikk blant frigjøringsgrupper i koloniserte områder, særlig etter Den andre verdenskrig.

Denne epoken ble i stor grad avløst av bølge nummer tre på 60-tallet, hvor venstreorienterte grupper som Røde armé fraksjon og De røde brigader var aktive, samtidig som flere separatistgrupper fortsatte sitt virke. Den fjerde bølgen går fra 1979 frem til dags dato, med Den iranske revolusjonen og Sovjetunionens invasjon av Afghanistan som utløsende faktorer. Denne fasen omtales som den religiøse bølgen, og terror og vold er særlig motivert av religiøs ekstremisme. Islamistisk terrorisme har blitt hovedfokuset, men vi har også sett terror benyttet av andre religioner i denne tidsepoken, som kristne grupperinger i USA og jødiske ekstremister i Israel.

Britiske fremmedkrigere i Den internasjonale Frihetsbataljonen, en venstreorientert,
hovedsakelig kurdisk, milits som kjemper mot IS i Syria. Foto: Unknown IFB member, Wikimedia Commons. CC BY 4.0

Tiden fremover

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor lenge den fjerde bølgen vil vare. al-Qaida er mer moderate i sin ideologi og voldsbruk enn IS, og kommer derfor trolig til å overleve lengre. IS er i dag å anse som militært beseiret i Syria og Irak, men den siste tiden har man sett at de får økende fotfeste i ulike afrikanske land. En annen faretruende utvikling er at Taliban igjen øker sin aktivitet. Gruppen fyller nå «tomrommet» etter IS, og gjennomførte en rekke stor angrep i Afghanistan i 2019.

Selv om IS er nedkjempet militært, og al-Qaida er langt mindre aktive i vår del av verden enn tidligere, vil ideologien trolig leve videre så lenge man ikke får løst de underliggende problemstillingene knyttet til konflikt, fattigdom, undertrykkelse, korrupsjon og svake statsdannelser.

Publisert: 10. september 2019
Oppdatert: 15. september 2020

Print Friendly, PDF & Email