USA-Cuba: Evigvarende uvenner?

En verden på randen av atomkrig, kuppforsøk av eksilcubanere med CIA i ryggen, samt forgiftede sigarer er bare noe av det som har preget uvennskapet mellom USA og Cuba.

to eldre biler foran fargerike hus
Etter at Obama myket opp forholdet til Cuba i 2015 ble det lettere for amerikanere å besøke øya med de karakteristiske fargerike husene og bilene. dette har Trump i stor grad reversert. Foto: SweetMellowChill/Pixabay (Offentlig eie)

Som resten av verden ble også Cuba presset til å velge side under Den kalde krigen. Øya, som ligger knappe 15 mil fra Floridas sørspiss, og som USA i lang tid hatt svært stor innflytelse over, ble altså en kommunistisk ettpartistat under Sovjetunionens paraply.  Forholdet mellom USA og Cuba har siden vært hovedsakelig preget av gjensidig mistro og fiendskap.

Cuba

  • Hovedstad: Havanna
  • Innbyggertall: 11,3 millioner
  • BNP (2018): 100 milliarder USD
  • Religion: katolsk kristendom, santería m.fl.
  • Språk: spansk (kastiljansk)
  • Statsoverhode: Miguel Mario Díaz-Canel Bermúdez

Den cubanske selvstendighetskrigen

USAs øyne har alltid vært rettet mot Cuba. Under Det spanske imperiet ble Cuba beskrevet som «en rik øy, nøkkelen til Mexicogulfen». Øyens rikdom gjorde at USA gjentatte ganger forsøkte å kjøpe øya fra Spania. Utover 1800-tallet tapte Spania store deler av sine områder på det amerikanske kontinent gjennom selvstendighetskriger, men de klarte å tviholde på Cuba frem til Den spansk-amerikanske krigen i 1898. Krigen ble utløst av Den cubanske selvstendighetskrigen.

USA kom seirende ut av krigen, og svarte med å okkupere landet. For cubanerne er denne krigen kjent som «den amerikanske innblandingen i Cubas uavhengighetskrig». I 1902 fikk Cuba sin selvstendighet og egen grunnlov, men USA presset gjennom et grunnlovstillegg som betingelse for å trekke seg ut av landet. Det såkalte Platt-tillegget begrenset Cubas selvstyre og ga USA rett til å blande seg inn i Cubas indre anliggender når USAs interesser var truet.

USAs økonomiske interesser

Dette ga amerikanerne særlig stor innflytelse over øystatens økonomi og utenrikspolitikk. Platt-tillegget la også grunnlaget for bruk av amerikansk militærmakt på Cuba. Denne hjemmelen brukte USA ved tre anledninger. Først under den andre okkupasjonen av Cuba (1906-1909). Så for å slå ned på det afroamerikanske opprøret i 1912, og under Sukkerintervensjonen (1917-1922) da Den amerikanske marinen ble utplassert på Cuba.

Mot slutten av 1920-tallet eide amerikanske selskaper 60 prosent av den kubanske sukkerindustrien, og hadde sterke økonomiske interesser på øystaten. Fulgencio Batista var president på Cuba i to omganger (1940–1944 og 1952–1959), og han hadde et svært nært samarbeid med USA. Batista kom til makten i sin andre periode gjennom et militærkupp støttet militært og økonomisk av USA.

Hans politikk møtte imidlertid sterkt motstand blant cubanere. Dette var blant annet fordi han innskrenket politiske friheter, slik som retten til å streike. Under Batistas regime hadde USA veldig sterk innflytelse over landet, og Cuba var totalt avhengig av amerikanerne økonomisk.

Amerikanske selskaper eide mer og mer på Cuba. Samtidig ble Havanna et populært tilfluktssted for den amerikanske mafia, og korrupsjonen i landet var utbredt. Med hjelp fra CIA opprettet militærregimet en avdeling i etterretningstjenesten for å bekjempe kommunismen. Det var en voksende revolusjonær bevegelse som senere gikk under navnet 26. juli-bevegelsen, som hadde som mål å avsette Batistas regime.

Fidel Castro tar makten

Portrett av Fidel Castro. Han står foran et mikrofonstativ
Fidel Castro på besøk i Washington DCi 1959. Foto: Warren K. Leffler/Wikimedia Commons (Offentlig eie)

Den 26. juli 1953 gikk 160 revolusjonære med Fidel Castro i spissen til angrep på de militære målene Moncada- og Bayamobrakkene. Angrepet mislyktes, da de var dårlig rustet og sterkt undertallige mot de statlige militære styrkene. Likevel regnes angrepet som svært viktig, og startskuddet for Den cubanske revolusjonen. Etter nok et mislykket kuppforsøk trakk Castro og 26. juli-bevegelsen seg tilbake til et fjellområde, der de trente seg opp til å bli en geriljahær, og planla nøye et nytt statskupp. Dette kuppet lyktes de med. Den 1. januar 1959 flyktet Batista, og Fidel Castro og hans 26. juli-bevegelse tok makten på Cuba.

Ikke lenge etter revolusjonen nasjonaliserte Castros regime alle utenlandske, privateide selskaper. USA, som var vant til å ha en sterk innflytelse på Cuba, mislikte sterkt jordbruksreformer og nasjonaliseringen av amerikanskeid industri. Da også oljeraffineriene ble nasjonalisert i 1960 svarte USA med å stoppe importen av cubansk sukker, noe Cuba var totalt avhengig av. Cuba valgte da å selge sukkeret sitt til Sovjetunionen, noe som tilspisset forholdet til USA ytterligere.

Handelsblokkaden

USA innførte eksportforbud til Cuba. I 1962 ble dette utvidet til også å gjelde import. I 1961 sto Cuba imot en væpnet invasjon av rundt 1500 CIA-trente kubanske eksilgrupper i Grisebukta på Cuba. Etter den mislykkede USA-støttede invasjonen begynte Sovjetunionen å sende militært utstyr og militære rådgivere til Cuba. Castro proklamerte Cuba som en sosialistisk republikk, og ble sterkt knyttet til Sovjetunionen. Da USA iverksatte en handelsblokade mot Cuba i 1962, ble Sovjetunionen det viktigste markedet til Cuba.

Cubakrisen

Kart over radiusen for missiler under Den kalde krigen
Kartet viser hvor stor rekkevidde de Sovjetiske missilene som var på vei til Cuba i 1962 hadde. Foto: CIA – The John F. Kennedy Presidential Library and Museum, Boston/Wikimedia Commons (Offentlig eie).

Like etter var plutselig Cuba i sentrum av verdens oppmerksomhet da USA og Sovjetunionen stod på randen av atomkrig over dette lille, karibiske landet. Det hele startet da et amerikansk spionfly avslørte at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere atomraketter på Cuba som kunne nå amerikanske mål på bare noen minutter. Supermaktene klarte i siste liten å forhandle frem avtale, som unngikk en militær konfrontasjon mellom disse to atommaktene.

Cubakrisen er omtalt som «de mest dramatiske dagene i menneskehetens historie» på grunn av den overhengende faren for atomkrig.  Etter Cubakrisen strammet USA under president John F. Kennedy inn handelsblokaden mot Cuba, og reiser til Cuba ble forbudt for amerikanske borgere. Handelsblokaden ble i flere omganger skjerpet, noe som gjorde Cuba økonomisk avhengig av Sovjetunionen og Øst-Europa. Da jernteppet falt, gikk Cuba inn i en alvorlig økonomisk krise.

Bitter fiende for USA

USA forsøkte oppgjennom Den kalde krigen å fjerne Castros styre, og det har vært enormt mange forsøk på å likvidere han, både fra amerikanske myndigheter, men også andre. I følge offisielle cubanske kilder har det vært planlagt rundt 638 forsøk på å drepe Castro. Mange av de kreative likvideringsforsøkene var som tatt ut fra en James Bond film, som sigarer som eksploderer og kulepenn med skjult kalkyle som skulle forgifte ham.

CIA hadde blant annet kjøpt muslinger som skulle fylles med eksplosiver og males i sterke farger, for å så plasseres på havbunnen i håp om at Castro skulle svømme bort til dem og eksplodere når han var nede og dykket. Etter at Castro hadde fjernet kasinoene og bordellene til den amerikanske mafiaen på Cuba, forsøkte mafiaen å forgifte Castro med en giftig sjokolademilkshake, noe Castro var veldig glad i. Giftpillen som lå i fryseren, gikk imidlertid i stykker når den skulle hentes. Som kjent lyktes ingen av de mange hundre forsøkene, og gjennom Den kalde krigen var Castros Cuba, med støtte fra Sovjetunionen, en av USAs største trusler.

Kritikk av USAs Cuba-politikk

Handelsblokaden av Cuba har lenge skapt mye kritikk internasjonalt, og FN har hele 27 ganger siden 1962 vedtatt krav om at USA skal avslutte den. Siste gang var i oktober 2016. Da stemte 188 land for å vedta en resolusjon mot boikotten, kun USA, som har vetorett, og Israel stemte imot. Ifølge cubanske myndigheter skal blokaden ha kostet svimlende 100 milliarder dollar siden 1962.

I tillegg fortsetter USA å kontrollere Guantánamobukta på Cuba, noe som er en kime til konflikt mellom landene. I henhold til Platt-tillegget fra 1902 har USA en evigvarende leieavtale der. Med mindre begge parter blir enige eller USA selv beslutter å si opp avtalen, vil altså USA fortsette å kontrollere området. Cuba fordømmer avtalen, og nekter å akseptere betalinger fra USA for leien.

Obama gjenoppretter diplomatiske forbindelser

Den såkalte isolasjonspolitikken overfor Cuba vedvarte lenge etter Den kalde krigs slutt, helt frem til daværende president Barack Obama gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene i 2015. Sanksjoner ble løftet og det startet å normalisere seg mellom USA og Cuba, etter mer enn 50 år med iskalde relasjoner. Det skulle derimot ikke gå lang tid før det begynte å fryse til igjen.

Trump fryser forholdet

USAs president Donald Trump innførte i juni 2019 nye sanksjoner mot Cuba. I tillegg gjorde han det vanskeligere for amerikanere å reise til Cuba dersom det ikke dreier seg om familiegjenforening.

Den tidligere presidenten forbød også amerikanske cruiseskip å legge i land på øynasjonen. Cuba er et svært populært reisemål for mange amerikanere, og den amerikanske turismen har stor betydning for den cubanske økonomien. Ifølge amerikanske myndigheter skal de nye reglene ha blitt innført for å forhindre at amerikanske penger blir brukt til Cubas forsvar. I tillegg ble også Venezuela og Nicaragua rammet av de nye sanksjonene, grunnet støtte til Venezuelas president Nicolás Maduro. Sanksjonene ble i flere omganger skjerpet høsten 2019, og det ser ikke ut som at Trump skal lette på Cuba-politikken med det første.

Forholdet mellom USA og Cuba forblir altså kaldt, tross Obamas forsøk på å normalisere det. Men med Joe Biden som ny president, er det ikke utenkelig at USAs Cubapolitikk vil kunne endre seg.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.