Turkmenistan

Land/Landområder ,  Kart / Appendiks Sist oppdater: 16.03.2015 11:05

Aktuell sikkerhetspolitisk situasjon:

2010-2013 : President Gurbanguly Berdymukhammedov gjenvelges ved presidentvalget i 2012, men er under sterk kritikk da Turkmenistan i realiteten er en totalitær ettpartistat uten konkurranse om makten ved valget.

Tilknytning: FN medlem 2.3.1992 (bidrag 0,006 %), SUS (ass. medl), OSSE, Interpol, WTO (obs.).

Fakta og forsvarsdata:

Hovedstad:

Asjkhabad

Areal:

488.100 km²

Innb.:

5.113.040 (2013)

Befolkning:

85 % turkmenere, 4 % russere, 5 % usbekere, 6 % andre

Religion:

89 % muslimer, 9 % ortodokse (katolske), 2 % andre

Grenser til :

Iran, Afghanistan, Usbekistan og Kasakhstan

Statsoverhode:

Gurbanguly Berdymukhammedov (siden 2006)

Konstitusjon:

Republikk

BNP/ innbygger:

USD 8.900(2012)

Arbeidsledighet:

60 % (2004)

Forsvarsbudsjett:

USD 210 mill. (2011)

Væpnede styrker:

22.000

Hær:

18.500

Marine:

500

Luftforsvar:

3.000

NATO-samarbeid:

– NACC; 1992

– EAPC; 17.12.1997

– PfP; rd. 10.5.1994

– representasjon; EAPC: president/ statsminister, utenriksminister, forsvarsminister, fast

representant; ambassadør

Historiske fakta:

2009: Rørledningen som skal frakte gass fra Sentral-Asia til Kina, blir høytidelig åpnet av Kinas president Hu Jintao.

2007: Reportere uten grenser plasserer Turkmenistan på tredje plass i rangeringen av land som har størst hindringer mot ytringsfrihet i verden. Utbyggingen av det kinesiske gassrøret starter.

2006: Nijazov dør. Gurbanguly Berdymukhammedov tar over som president. Samme år signerer Turkmenistan og Kina en avtale om utbygging av gassrør for å utnytte Turkmenistans enorme gassressurser.

2005: Turkmenistans president innvilger amnesti for 8.000 fanger i forbindelse med frigjøringsdagen. Melder seg ut av SUS, og blir assosiert medlem.

2004: Arbeidsledigheten anslås å være på hele førti prosent.

1999: Nijazov blir erklært president på livstid av parlamentet.

1996: Turkmenistan og Tyrkia undertegner en avtale om nærmere samarbeid.

1991: Turkmenistan blir uavhengig ved Sovjetunionens oppløsning, men er fortsatt medlem av SUS. Turkmenistan beholder sin kommunistiske leder Saparmurat Nijazov, som styrer landet diktatorisk.

1990: Suverenitetserklæring.

1924: Egen turkmensk unionsrepublikk.

1918: Turkmenistan blir en del av den turkestanske autonome sovjetrepublikk.

1869: Russiske hæravdelinger grunnlegger Krasnovodsk ved Kaspiske hav.