Ny meningsmåling om EU og NATO

Hva tenker våre folkevalgte lokalpolitikere om EUs sikkerhetspolitiske rolle og om Norges medlemskap i NATO? Vi har spurt NorgesBarometeret om å ta tempen på våre folkevalgte!

Av Monica K. Mattsson Kämpe

På samme måte som at NATO-debatten har blusset opp igjen i våre naboland Finland og Sverige, ser vi en tendens til en gryende EU-debatt her hjemme. Hvor stor rolle spiller egentlig EU for norsk sikkerhetspolitikk? Og hvor sterk er oppslutningen om det norske NATO-medlemskapet?

I en undersøkelse bestilt av Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomite og Europabevegelsen stilte NorgesBarometeret norske kommunestyrerepresentanter 4 spørsmål:

  1. Norge har varslet at de vil ha de samme sanksjonene mot Russland som EU. I hvilken grad støtter du denne linjen?
  2. Tror du EU vil spille en viktigere rolle i europeisk sikkerhetspolitikk i årene som kommer?
  3. Har du fått et mer positivt eller negativt syn på EU den siste tiden?
  4. Er du for norsk NATO-medlemskap?

Sanksjonspolitikken

Undersøkelsen viser at de spurte i stor grad støttet den norske sanksjonslinjen. På en skala fra 1-6, der 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad, lå snittet for de spurte på 5,4. Størst støtte hadde sanksjonslinjen fra partiene Høyre og Venstre, begge med 5,7. Lavest støtte – som allikevel var stor – hadde den blant representanter fra Rødt, med 4,5.

Blant de spurte lokalpolitikerne viste representanter fra Høyre og Venstre størst støtte. Illustrasjon: NorgesBarometeret

Når det gjelder den geografiske fordelingen støttet kommunestyrerepresentantene i Nord-Norge sanksjonslinjen i noe mindre grad (5,4) enn landet for øvrig. Fylkesvis lå Troms og Finnmark lavest med en score på 5,0 og Rogaland høyest med 5,7.

EU som sikkerhetspolitisk aktør

Selv om Norge ikke er medlem, påvirkes også vi av utviklingen i EU. Tre fjerdedeler av alle de spurte kommunestyrerepresentantene mener at EU kommer til å spille en viktigere sikkerhetspolitisk rolle i Europa i årene som kommer. Høyest ja-andel lå hos partiet Høyre, der 94% tror EU vil bli viktigere, mens den laveste fant man hos representanter fra Senterpartiet der bare 50% mente det samme.

Representatene fra Høyre mente i høyest grad at EU vil spille en større sikkerhetpolitisk rolle. Representantene fra SP mente dette i lavest grad. Illustrasjon: NorgesBarometeret

Det var ikke spesielt store geografiske forskjeller å spore. Politikere på Vestlandet hadde en noe større tro på denne utviklingen (77%) enn gjennomsnittet. Lavest andel fant man på Øst- og Sørlandet, der 73% trodde EU vil spille en viktigere rolle i europeisk sikkerhetspolitikk i årene som kommer. Går man på fylkesfordelingen svarte 83% av politikerne fra Rogaland ja på dette spørsmålet, mens kun 66% av politikerne fra Agder gjorde det samme.

Synet på EU

Flertallet av de spurte – 60% – hadde imidlertid ikke endret syn på EU som følge av den forventede utviklingen. En relativ høy andel – 34% – hadde imidlertid fått et mer positivt syn på EU den siste tiden, mens kun 5% svarte at de hadde fått et mer negativt syn på organisasjonen.

Den største endringen så man hos Høyre-politikerne, der hele 54% hadde fått et mer positivt syn på EU, fulgt av Miljøpartiet De Grønne med 48%. I motsatt retning finner vi Fremskrittspartiet, der 14% av de spurte hadde fått et mer negativt syn på EU den siste tiden, tett fulgt av Rødt med 12%. Rødt var imidlertid også det partiet der færrest hadde endret mening – hele 82% svarte at de ikke hadde endret syn på EU den siste tiden.

54 % av representantene fra Høyre hadde et mer positivt syn på EU den siste tiden. Illustrasjon: NorgesBarometret

Geografisk fordelt har politikere på Øst- og Sørlandet endret seg mest i retning av et mer positivt syn (38%) mens den høyeste andelen av de som har fått mer negativt syn på EU (8%) finnes i Nord-Norge. Ser man på fylkesfordelingen er endringen størst i Oslo/Viken, der hele 46% av de spurte har fått et mer positivt syn på EU. Når det gjelder endring i retning av et mer negativt syn på EU lander fylkene Troms og Finnmark, og Vestfold og Telemark likt, der 9% av de spurte har fått et mer negativt syn på EU.

Medlemskap i NATO

Norge er som kjent medlem av NATO, og har vært det siden opprettelsen i 1949. Dette har bred oppslutning blant norske kommunestyrerepresentanter, der hele 92% svarte at de var for norsk NATO-medlemskap. Samtlige representanter (100%) fra Kristelig Folkeparti svarte ja. Flest negative til medlemskap i NATO finner vi i partiet Rødt, der 94% av de spurte er imot dette.  

Størst spredning i svaret på dette spørsmålet finner vi i Sosialistisk Venstreparti, der de spurte delte seg i tre sammenlignbare grupper. Av lokalpolitikerne fra SV svarte 39% at de var for norsk NATO-medlemskap, 35% var imot og hele 26% svarte «vet ikke» på dette spørsmålet.

Det var ingen store forskjeller mellom landsdelene. Lavest oppslutning om NATO-medlemskap fant man i Nord-Norge, med 89%, og høyest på Vestlandet med 93%. Fylkesvis ligger Agder høyes, med 97% oppslutning om NATO-medlemskap. Lavest ligger Nordland med 86% oppslutning.

Målingen i sin helhet finner du her.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.